Lenge siden det er lagt ut noen bilder her nå.

Valpekullet som den nye valpen vår er en del av. Litt usikker på hvem av dem det er, men det er en av dem med brunt i seg. :)

Blir kanskje ikke så mye hesting som jeg vil, men innimellom blir det jo litt.

En grise historie.

Min beste venninne har i mange mange år snakket om dette å skaffe seg en minigris. Landbruksutdannet som hun er, og avløser i grisefjøset som hun var, så jeg ikke noe galt i dette. Hun ville ha en stuegris. Så fikk hun en kjæreste, som så fikk seg hund. De ble gift, men ennå fikk hun ingen stuegris (selv om vi nok kan diskutere griseriet etter den pelsdotten av en hund de hadde).. I høst ble hunden dessverre alvorlig syk. For noen få dager siden var det hele over. RIP Snuten...
Huset ble nok tomt, og savnet stort. Selv om jakten på ny pelsdott er over, så er den ikke leveringsklar før langt utpå nyåret... Men pelsdotten "tilhører" mannen i huset som ikke er noen stuegris. Min venninne fant derfor ut at NÅ var det på tide å inntrodusere ett nytt husdyr i familien.. Som sagt så gjort, og før vi viste ordet av det var vi i bilen på vei vestover for å hente en Canadisk venn. Ja for den skulle være så liten som mulig. Helst ikke større enn en liten hund. Størrelse 10 kg omtrent. Ja for det finnes i hennhold til diverse annonser..

Vi kjørte og kjørte. Opp og ned på svingete vei. Hvor vi tilslutt kom frem til en gård på Jæren.. Grisene gikk til vanlig ute på 1 mål jord, og var for anledningen fanget inn i en ku binge. En ikke ren en. Tamme? Tror ikke det. Små? Nja, det kommer nok ann på øyet som ser. Hvis man forventer 10-15 kg ferdigvokset ble man nok veldig skuffet for å si det sånn. 40-45 kg er nok mer riktig hvis vi skal dømme ut fra mora.

Gris ble plukket ut (den minste for ordens skyld) og så var det bade tid. Det er mye små griser skal vennes til. I kanskje litt raskere fart enn man egentlig kunne ønske. Gris settes inn i bur, som settes inn i bil. Og jeg tror bonden hadde store øyne da vi kjørte ut av tunet..

Grisen (som ikke helt har fått navn ennå) er som jeg har forstått nå innstallert på kjøkkenet, og har slått seg til ro. Det er en temmejobb å gjøre, men det skal nok gå bra. Jeg er oppnevnt til 1. grisepasser, og har ingen anelse om hva jeg har gått med på.

Men aldri har jeg ledd så mye, og så lenge. Det var så gale at jeg ikke en gang klarte å ta bilder av hentingen av grisen, selv om jeg sto med kamera klart. Det ristet rett og slett for mye. Ikke fordi grisen var så morsom, men pga omstendighetene rundt.

Grisen er kjempesøt og omtrent på størrelse med Turbo. Håper de kan bli venner. Også gleder jeg meg til å prøve å klikke gris.

Hvordan skal det gå?

Når siste kur ikke hadde særlig effekt. Når planer er lagt frem til nyåret som "hindrer" ny kuring eller sykehus. Det er ikke tid eller rom for å bli syk, men så kjenner jeg så godt at det kommer. Hvordan vil fysikken klare 10 dager på riksen rett før jul, når 2 dager slår meg helt ut? Vil det bety at jula ikke blir som jeg vil. Eller vil det igjen bety at januar- mars blir grusomme månder å komme gjennom. Vil en langsiktig infeksjon bli ennå verre å behandle enn de andre slå meg i bakken, eller vil jeg klare å holde meg på bena? Mange tanker som ikke bør tenkes, men som tenkes uansett om jeg vil eller ikke. Slå de av noe. Vær så snill.

Tunge tanker som får så alt for lett innpass når ikke alt er helt ok. Kroppen er sliten. Mer sliten enn jeg kanskje er klar over selv. Eller kanskje jeg begynner å bli klar over det. Det er ikke en gang overskudd til hesting. Det er ikke bra. Også sover jeg mye. Noe som er bra, men samtidig ikke bra. Bra at kroppen hviler. Men ikke bra fordi jeg vet at det betyr at kroppen er utmattet. Utmattet er aldri bra. Gi meg litt energi. Bare bittelitt.

Første økt med hjemmefysioterapi.

Tror dette kan bli en veldig god løsning. Deilig å slippe å bruke masse krefter på å dra avgårde til fysioterapaut, men at de heller kommer til meg. Uansett hvordan jeg vrir og vender på det, så har jeg lang reise vei til ting og tang her hvor vi bor. Nå er formen min på sitt beste, så da er det ett godt utgangspunkt for fysioterapautene å lære meg å kjenne. De (og jeg) er villige til å bruke god tid på dette, så det er veldig bra. Drenering av lungene er noe av det viktigste jeg gjør nå som ikke medisinene virker så veldig bra.

Ganske sliten.

Avreagerer nok en hel del etter alt som har skjedd de siste ukene. Ikke minst den siste uken med beskjeder fra Rikshospitalet og alt med seg. Sover mye, og orker ikke mer enn absolutt minimum. Var en tur til frisøren samt en liten handlerunde på Sørlands-senteret i dag. Det ble akkurat i overkant mye. Så da vet jeg det. Nå blir det et par stille og rolige dager, med maksimalt en liten tur i stallen for å gi gulrøtter til Trico i morgen kanskje. Tror fremdeles ikke det er noen infeksjon på gang. Bare sliten av alt som har skjedd og at kuren ikke har gjort mer enn å akkurat slå tilbake infeksjonen noe.

Nå skal jeg skrelle noen gulrøtter og spise dem under "House" sammen med litt dipp. Så gleder jeg meg til hodet treffer puta. For de siste nettene har jeg sovnet lett og sovet tungt. Det er utrolig viktig for å ha sjangse til en nogenlunde god dag. :-)

Håret mitt er forresten mer rødt nå en tidligere. Det passer nok meg å være rødtopp!

Stille og rolige dager.

Liker det ikke, men sånn er det.
Fant ut i dag at egentlig så er jeg en atlet (ingenting i veien med selvtillitten hvertfall) og derfor passer dette innelivet svært dårlig for meg. Men ute regner og regner og regner det. Det liker ikke lungene mine. Hadde en liten tur i stallen i går etter en liten sykehus visitt. Og derfor sitter jeg inne i dag.

Heldigvis har jeg nå fått opp øynene for noe som heter serier på DVD.. Og jeg er veldig glad for at jeg aldri har brukt mye tid på å se filmer og serier. Da er det jo så mye jeg kan gi meg i kast med i tillegg til bøker nå som jeg skal leve dette "stille og rolige" livet.. Akkurat nå går det i "Buffy" og "Heroes".. Og i skrivende stund kom jeg på at "Angel" sikkert også er en serie som vil passe mitt tidsfordriv (sette på ønskeliste kjære familie).. Jeg liker (super)helter som tar livet av alt det som er ondt. Skikkelig god virklighetsflukt. Tusen takk til dere som har introdusert meg til denne verden av godt og ondt. *glis*..

På torsdag starter jeg opp med hjemme fysioterapi. To ganger i uken. Tøy og bøy, drenering er gøy. Da får jeg hvertfall to dager hvor ting blir gjort ordentlig, også blir det selvgjort er velgjort de andre dagene (ikke at det er så dårlig altså, det blir bare litt for ofte hastverk arbeid). Så blir det en god rutine på den saken. Da blir det også enklere for dem å steppe inn oftere når jeg blir dårligere og trenger mer hjelp. Forhåpentligvis skal de også ta seg litt av den såre muskelaturen som jeg har pga mye pusting og hosting. Den er skikkelig au au, men det er så langt inn til byen og manuell terapauten akkurat nå.

I morgen skal jeg en tur ut. Litt frisering og annet som skal ordnes. Må starte på julehandlen nå. For ukene før 24 desember er opptatt. Det fikk jeg vite i dag. Så hvis jeg order ett par pakker i uka fremover nå, og overlater noe av handlingen til mannen, så vips er julehandelen i boks.

Turbo hilser, og sier han er veldig glad for at "mor" ikke er noe utemenneske i regnværet!

Vondt i blåsebelgen.

Ikke sånn plauravondt som gjør innmari vondt, men omtrent ikke betyr noe. Men lungebetennelses vondt på steder der det ikke pleier å være sånn. Hoster hele tiden. Men er uten feber og ellers symptomfri på infeksjon tror jeg. Ikke så veldig gode nyheter ei uke etter kur. Er ubehagelig tungpusten også. Synes det er ekkelt når jeg kvier meg for å gå til sengs. Men det gjør jeg i dag. Vet det vil bli hardt å legge seg ned på siden. Vet jeg vil hoste mer. Vet det vil bli en natt med dårlig søvn. Søvn som jeg trenger for å komme meg ennå mer på bena enn det jeg har vært den siste uken.

Nei Turbo. Nå må vi nok finne sengene våres begge to. Trofast ved mine ben som du er hele dagen. Så blir det en tur avgårde i morgen for å få litt frisk luft eller noe sånt.

God natt. :-)