torsdag 30. oktober 2008

Liten mot stor.

Da er det godt å ikke stå alene. Sørsmålet er om den store er for stor, og den lille er for liten?

mandag 27. oktober 2008

På tur i helgen.

Må passe på å komme meg av gårde så lenge jeg har kortisonen i kroppen *fnis*. Derfor var vi tre venninner som tok turen til Kragerø i helga. Jeg red til og med på Drømmen (egen avlet hest). Det var litt av en følelse å sitte oppå en hest man har kjent siden den kom til verden. Det beste av alt; hun var akkurat som da hun var liten selv om det er over 4 år siden jeg har gjort noe med henne. Lille lille Foxy Lady som er blitt voksen dame på 5 år. Moro å få tilbragt litt tid sammen med henne. Helga hadde en litt trist endelse da hesten til Katrine viste seg å være halt. Håper virkelig ikke det er så alvorlig som dyrlegene sier nå før de har hatt en skikkelig gjennomgang på henne.. Det blir det svar på i morgen.

Ellers har jeg nå kuttet ned på kortisonen. I løpet av ett par dager nå er jeg nede i vanlig vedlikeholdsdose. Den siste tiden (1-2 måndene) har jeg slitt med større problemer i nakke, skulder og rygg enn før, sikkert fordi jeg har hostet mer og slitt mer for å puste. Rett før sist innleggelse begynte det endelig å bli kontroll på den biten. Meeen 10 dager med hoste anfall gjør sitt. Og nå som kortisonen er på vei ut er jeg redd for at jeg har pådratt meg en skikkelig betennelse i høyre nakke, skulder, rygg. Kan ikke rette ut høyre armen. Det stråler smerte ned i fingertuppene. Jeg kan max løfte et tomt glass og området i nakke, skulder, rygg er helt hardt og vondt. Og det har eskalert utover hele kvelden. Blir bare vondere og vondere nå. I morgen blir det derfor å ta kontakt med manuellterapauten. Håper han kan gi meg en akutt time. Mulig jeg bør ta en tur til legen også, for dette er ikke heldig for pusten heller. Blir helt bundet fast. Håper det er noe som lar seg løse fort fort.

torsdag 23. oktober 2008

Trico trening/lek

I dag var jeg bare en tur i stallen for å være sammen med Trico. Mer trivelig selskap å være i skal man lete lenge etter. Han blir så enormt glad for å se meg (eller godbiten han vet kommer?). Det varmer godt. I dag ble han tatt litt på senga. Vansligvis pleier jeg å plystre når jeg går opp stallgangen, men i dag var tankene helt på vandring. Så når jeg snakket til han der han sto med hodet begravet i høyet så spratt det opp. *ler*.. Er det du? Også vimser han rundt i boksen frem til jeg får åpnet opp til han. Ørene på stilk, mulen på søken etter godbiten han vet jeg har ett eller annet sted, på en høflig måte selfølgelig..

Vi vandrer sammen inn i ridehuset. Leker oss litt med litt seriøs trening innmellom. Han har mye energi innabords, og viser tydelig at han helst ville løpt litt mer.. Han får rast av seg det meste og hopp og sprett. Skulle nesten tro han gjør det for å more meg. Jeg deler rundhåndet ut med eplebiter når han gjør noe jeg liker. Noe han da gjør mer og mer...

Fine mørke gutten min, med trompetnese og halen på vift. Tydelig glad for å være sammen med meg... Og jeg glad for å være sammen med han. Trico kan nok for andre virke en smule vill, men for meg er han bare trygg. Selv med hopp og sprett og full fart er han trygg. Trygg på, og for, meg.

onsdag 22. oktober 2008

En stille og rolig hverdag..

Jeg er ikke syk nok til å komme videre med tanke på utredning mot lungetranslantasjon. Det vil heller ikke bli tatt noe standpunkt i forhold til denne bakterien min. Infeksjonene jeg har vil heller ikke bli tatt med i vurderingen med tanke på lungetransplantasjon.

Enkelt og greit. Eller?

Jeg får prøve så langt det lar seg gjøre å holde meg infeksjonsfri, så får veien gå den veien det går. Det er ikke så mye jeg kan gjøre uansett. Det er litt vanskelig at de det ene øyeblikket sier at denne bakterien jeg har er så fryktelig skummel og aggressiv, for så i det neste å si at de ikke vil ta hensyn til at jeg har den med tanke på hvor lenge jeg vil klare å leve med den. Infeksjonene er tøffere enn toget nå.. Men det har gått bra så langt, så da går det vel bra litt til. Satser på det.

Takk for alle gode ord og tanker. Og samtaler ;-)

mandag 20. oktober 2008

Reiser hjem.

Fått hostedempende medisin. Klarsignal til å reise til Rikshospitalet i morgen. Sommerfugler magen (store som fy). Og ny varm jakke som jeg har "stjålet" av Katrine.

*pust inn, pust ut*

søndag 19. oktober 2008

Det blir ikke bedre.

Jeg er fremdeles på sykehuset. Er så sliten at jeg nesten ikke finner overskudd til å skrive i bloggen. Har vært ute en tur både i går og i dag. Turen ut i går tok helt knekken på meg. Jeg kan ikke helt det der med å begrense meg. Det var så alt for fristende å bare sitte bittelitt på ryggen av Trico.. Noe som i sin tur endte i anfall i stallen og full fart tilbake til sykehuset hvor jeg utover kvelden hadde 4 anfall til. Null kontroll når jeg starter å hoste, og ting går helt feil vei.

I dag tok jeg det litt mer rolig. Bare var med. Hadde også en plan om å prøve å stoppe ett anfall uten medisiner, men etter 30 minutter med kraftig hoste, sprengt blodkar i nesen så ville ikke pleieren være med på mer... Ikke jeg heller for den saks skyld.. Når jeg sier medisiner så snakker vi om beroligende som demper hosten IV. Den kan ikke gis før jeg hoster ol, for slimet MÅ opp av lungene. Og vi snakker om 10-15 ml pr drenering 4-5 ganger til dagen.. Tett!!! Skånsom drenasje prøves hele veien, men det er ikke sjangs. Det går fint i starten, så tar det bare helt av.

Planen er jo egentlig å reise inn til Oslo i morgen. Skal jo til Rikshospitalet for å drøfte lungetransplantasjon på tirsdag. Vi skal nok få det til på ett vis, må bare finne en løsning.. Bedre enn dette blir jeg nok ikke, så det har ingen hensikt å vente på bedre dager nå.

Tøffe tak!

torsdag 16. oktober 2008

Fremdeles på sykehus.

Ble egentlig skrevet ut i går, men ett anfall satte en effektiv stopper for den biten.

Nå er jeg lei og oppgitt, og prøver å få kontroll over hosten.

Joda, jeg ligger på sykehuset fordi jeg har ukontrolert hoste. Hørt sånt? Jeg har da hostet hele livet.. Slimet i lungene er så seigt og i store mengder at jeg ikke klarer å gjøre noe konstruktivt med det (få det opp feks)..

Det blir bedre. Sakte men sikkert.

onsdag 15. oktober 2008

En deilig dusj venter.

Jeg sitter på sengekanten å moter meg opp til å finne veien inn til dusjen. Varmt vann nedover ansiktet og resten av kroppen. Kjenne håret bli rent og huden få fuktighet. Deilig.

Nå må bare bena lystre inn til dusjen.

tirsdag 14. oktober 2008

Lang uke.

Og den er ikke over ennå.

Det ha vært noen utrolig tøffe dager. Ofte har jeg hatt lyst til å bare grave meg ned og legge meg langt under dyna.

I går kveld forsøkte jeg meg på en tur ut. Det var en stop påkjenning bare å få på seg klær. Den lille timen ute tok helt piffen av meg, men det gikk. Ble litt mer hosting utover kvelden, og var helt helt ferdig.

Nå har jeg kuttet kraftig ned på smertelindringen, kjemper om å få kontroll på hosten og dreneringen. SKAL hjem i morgen (onsdag), men den planen kan endres.

Ellers kjenner jeg meg som en tygd og utspytta kjøttkake, og ser vel deretter ut.

Det er bare en uke til jeg skal inn på Rikshospitalet nå. Overnatting og tur frem og tilbake er orndet. I morgen skal det lages en slagplan. Hadde vært fint om jeg fikk bittelitt overskudd i løpet av helga. Det blir Trico sin oppgave å løse den biten håper jeg. Kanskje det vil være mulig å få til en kjøretur med han. Noen som melder seg frivillig som groom?

søndag 12. oktober 2008

Sliten, men bedre.

Jeg har ett håp om å hjem i morgen, men skal vel være glad hvis det blir på tirsdag. Astmadryppet har gjort at det har sluppet litt taket rundt lungene mine, og alt grapset kommer lettere opp. Nå kan jeg kontrollere tid jeg skal starte hosten, men avslutningen er det så som så med. Der må jeg ennå ha hjelp av smertelindring.

Dagene går med til:

Stå opp i 9 tiden:
Hoste av anstrengelsen å sette seg opp
Toalett tur
Innhalering og drenering
Frokost i 11 tiden
Totalt utslitt etter denne morgenstarten

Frem til i 1 tia:
Ny runde på toalettet
Innhalering, drenering -> hosting
Mat når smertelindringen virker
Totalt utslitt til neste runde

Som starter i 5 tiden:
Innhalering, drenering-> hosting
Mat(?) hvis jeg orker
Totalt utslitt til neste runde..

Som starter i 10-11 tia:
Tur på toalettet
Innhalering, drenering -> hosting
Kattevask (orker det kun på kvelden)
Mat

I dag har jeg klart å putte inn en ekstre runde med ukontrollert hoste, jippi (tørt).

Dagene blir ufattelig lange da jeg omtrent ikke orker å gå mer ut av senga en nødvendig for å komme til badet. Dreneringen prioriteres og MÅ gjennomføres. Heldigvis har det gått litt lettere i dag. Men det tar alt av krefter og litt til. I dag var første gangen mannen var på besøk siden jeg ble lagt inn på torsdag, hyggelig å se noe annet enn folk i gule frakker. Vi pusser opp hjemme og det var en del ting som måtte i orden før helga samt siste dag i elgjakt. Litt trist, men sånn er det bare. Heldigvis har sykepleierene alltid litt ekstra tid til overs. Og kommer gjerne innom bare for å ha en prat hvis det blir rom for det. De er til og med ganske flinke til å prate om hest, de ser at det får tankene mine vekk fra alt dette som er.

I morra er planen å kutte ned på smertelindringen, men vi får se. Planen min er vel egentlig å reise hjem, men det høres ikke ut som om det er noen andres plan.

Har egentlig to møter i morra som jeg må gjennomføre. Mulig det ene møtet må bli på sykehuset. Det andre får jeg bare droppe.

Ikke hjemme ennå.

Oprasjonen ble litt i meste laget for allerede slitne lunger. Området rundt veneporten er sårt. Området er fra brystet og opp til halsen, altså der mange av pustemusklene sitter. Lungene har blitt så stresset at de har gått inn i ett anfalls modus. Får hosteanfall hvor jeg hoster er 20-30 minutter i strekk uten sjangs til å stoppe pga det såre området. Smertelindringen er optimal, men kraften i hostene lager mer krøll enn nytte. Har 4-5 anfall om dagen, og de sliter meg helt ut. For å stoppe anfallene har jeg måtte få mye smertestillende IV i tillegg til at jeg fikk smerteplaster i går. Det er ikke så greit. Nå prøver vi å stoppe anfallet med astmadrypp sånn at lungene roer seg litt. Ettersom det bare har blitt verre det siste døgnet så måtte vi bare prøve noe. O2 metningen når jeg er i ro er heller ikke helt god. Ikke under 90, men ikke langt unna.

Når jeg ikke en gang har lyst til å i stallen, ja da sier det noe om hvor sliten jeg er.

God natt!

fredag 10. oktober 2008

Det gikk fint.

Innleggelsen av veneporten gikk fint.

Inngrepet har tatt masse krefter fra meg, og sting og sår på brystet er ikke det beste når man ikke kan la hver å hoste. Lungene er stresset og slår krøll på seg for ingenting. Derfor blir jeg på sykehuset til i morgen da jeg får noen hosteanfall uten like.

Takk for alle varme tanker og kryssede fingre.

*klem*

onsdag 8. oktober 2008

Kryss fingre for meg..

I morra blir det igjen å bytte veneport. De der trøblete årene mine altså..

Med sist oppvåkning friskt i minne er det kanskje ikke så rart jeg gruer meg litt til i morgen. Nå har legen lovet å bruke en annen teknikk, så håper han holder seg langt unna lungene min denne gangen.

Kryss litt fingre for meg, så håper jeg at alt er i orden i løpet av ett par timer i morgen.

tirsdag 7. oktober 2008

Gode mat i godt selskap.

I går kveld var vi fire stykker som var innvitert til 10 års jubileum med Kjøkkenveien. For ett par år tilbake var jeg fast innventar i den gjengen som serverte under diverse selskaper. Kokken Bjørn lager utrolig god mat, og jeg har stadig plukket opp noen tips til å ta med hjem på mitt eget kjøkken. Riktignok fant vi ut underveis at det ikke var 10 års jubileum men "bare" 9 års jubileum.. Jeg ble ikke lei meg, for det betyr at vi må ha en repitisjon til neste år..

Kvelden besto av hyggelig selskap, masse god mat og drikke. Navn på det ene og andre husker jeg ikke, men forklaringene på hva som var i skal prøves på kjøkkenet hjemme. Forbeholder meg retten til å huske tingene galt, men håper da at noen vil rette opp i det via noen kommentarer.. Stemningen var svært uhøytidelig og lett. Og veldig veldig god.

Det gode selskap bestående av: Trine, meg, Julia og Katrine.

Og selvfølgelig Bjørn. Vår gode kokk.


Starten.
Vi startet ut med brød bakt av Stian (Bjørn's sønn som er baker) og svarte og grønne oliven. Oliven er ikke en smak jeg kan klare alene, men det fikk stå sin prøve også denne gangen.

Flyndre.
Så fikk vi servert en mild flyndrefisk som var stekt i ovene med salt, pepper og olje, flyndrefisken kan gjerne byttes ut med sjøtunge (ingen anelse hva det er). Som "saus" på toppen var stangselleri, løk, pinjekjerner og rosiner surret i hvitvinseddik. Det satte en utrolig god spiss på retten.


En venter.
Halve smørte skiver med soltørkede tomater eller Oliven. Oliven er fremdeles ikke helt min greie, men soltørkede tomater er utrolig godt. Ett par blader med persille eller annet grønt og det ser skikkelig lekkert ut.


Grønnskjell.
Jeg har litt problemer med "leppene". Men fylt med brødrasp, mye hvitløk, persille og olje. Gratinert i ovnen så gikk disse greit ned. En liten sprut av sitronskiven over og det var godt. Grønnskjellet kan med stor hell byttes ut med blåskjell. Man kan gjøre det utrolig enkelt ved å kjøpe "ferdige" skjell, så slipper man å dampe dem selv.


Asparges med parmaskinke.
Toppet med permasan og olje noen minutter i ovnen er bare helt utrolig godt! Og får man da litt italiens spekeskinke, ruccula og balsamico(?) på siden blir det helt herlig.


Scampi i sweet chillie saus.
Er en sikker vinner her. Enkelt, utrolig godt og kan lages av sykepleiere på Lungemedisinsk sengepost i Kristiansand. *glis*..



Hjort indrefileet.
Vi jenter har nok denne som vår favoritt. Blandet grønn salat og potet purè hører til. Potetene er så enkle å lage at den er blitt en klassiker her hjemme.


Crema di mascapone.

Bildet sier vel det meste. Julia's favoritt. På dette tidspunktet var jeg så mett at det bare gikk ned litt frukt.


mandag 6. oktober 2008

8 retters middag er ikke dålig..

.. på en mandagskveld..

Mett?? You bet! Samt en smaksopplevelse uten likepå en hverdag..

Nærmere beskrivelser kommer.. Med bilder.. Kvaliteten utover kvelden kan man vel sette pørsmålstegn ved.. For ved italiensk mat kommer det en følgesvenn..

søndag 5. oktober 2008

Bare bra takk.

Vil det være noe jeg kan si igjen med overbevisning? Akkurat nå er det så mye som svirrer rundt at det er likefremt vanskelig å være meg. Problemene tårner seg opp og ser ut til å være uten løsninger. Ting svinger så brått at det nesten ikke er rå til å henge med. Sentrifugalkraften er slem!

Bare bra takk.. Etter forholdene. Hvilke forhold da?

Oktober blir kanskje en mer utfordrende måned enn det jeg har hatt tidligere?

lørdag 4. oktober 2008

Stalltur.

Fordi jeg har verdens beste hest.
Fordi jeg har verdens beste venninne.

Sammen er de:


fredag 3. oktober 2008

Til diskusjon.

Det ble ikke no fiksing av veneporten i går. Og heldigvis ble jeg bedre av 24 timer med astmadrypp. Så jeg reiste hjem, og venter telefon fra legen som skal fikse veneporten. Det må vist diskuteres hva som skal gjøres med den. Tett er den åkke som.. Og den skal helst være i orden til neste gang jeg skal ha antibiotika.

Deilig med så kort opphold på sykehuset da. det skjer jo omtrent aldri.

Så blir det vel fiksing av veneport til uka tenker jeg..

torsdag 2. oktober 2008

Latter ble til tårer.

Fra en dag på dagsenteret
til to netter innlagt
til operasjon som sist kostet alt for mye
alternativ er ikke noe alternativ
til antibiotika behandlig
til flere netter innlagt
til hva skjer så.

Og latter og smil over å være uheldig ble til tårer.

Kunne ikke bare noe løpe på en nogen lunde "normal" måte tiltross for at alt annet ikke er normalt?

onsdag 1. oktober 2008

Den gir ikke helt slipp..

Denne lungebetennelsen jeg hadde for 5-6 uker siden gir ikke helt slipp på lungene mine. Astmadryppet ga en god opptur, men som forventet var ikke det for evig. I slutten av sist uke kjente jeg at det begynte på en nedtur igjen. Jeg ble sliten, tungpusten og alt det der. Ikke noe infeskjons preg bortsett fra littegranne feber. Lungene startet å værke litt igjen. Det er akkurat som om de er litt stive.

En telefonsamtale med legen gjorde at vi bestemte å prøve med ett nytt astmadrypp. Det hadde jo effekt, og med den viten at antibiotika ikke har det, var det verdt ett forsøk igjen. Samt å kjøre på noen dager med en litt høy kortison dose i etterkant.Siden dagsenteret skal flyttes og ryddes på er jeg blitt lagt inn for behandlingen for 1-3 døgn. Like viktig som medisinene som skal IV, er det viktig med mat, innhalasjoner, drenering og ro. Bruke alle kreftene på å gjøre ting helt helt riktig. Det blir ikke tatt noe nytt røntgen av lungene nå. Det har vært så mange bilder i det siste, og lyden i lungene er ikke til å ta feil av. De er ikke i topp form. Blir det klinisk verre skal det tas bilde, ellers skal det tas ett nytt bilde når formen er bedre.

Var på sykehuset for å skulle skylde veneporten da dette ble bestemt. Skylling av veneport gikk ikke fullt så bra. Den er tett igjen. Anestesilegen har nå vært her 3 ganger. Og veneporten er fremdels tett. Konklusjonen er at den fortsetter å være tett. Noe er veldig veldig rart med den venstre siden min. Og nå må de sannsynligvis til å legge inn en ny. Ikke noe jeg er så veldig lysten på med tanke på at de punkterte lungen min sist og satte meg helt ut av spill i mange mange dager. Og oppå lungebetennelsen så gjorde det nok ikke ting noe bedre.

Nå bare ler jeg... En litt håpløs nyttesløs latter som på ett eller annet tidspunkt blir til gråt. Bare vent..