søndag 16. desember 2007

Siste gang med Meronem?

Meronem er da den antibiotikaen jeg tåler dårlig. Sansynligvis sammen med en annen medisin ga den meg imunsvikt i sommer, og det siste året så har vær kur vært forbinnet med smerter under behandlingen. Teorien er at antibiotikaen "dreper" bakteriene og da skiller bakteriene ut ett slagstoff som hoper seg opp i leddene og skaper smerter der og da..
Nå hadde jeg siste dose med meronem for dette året på fredags morgen. Og vansligvis er det sånn at da har smertene vært borte i ett par dager før siste dose. Men ikke denne gangen. De ble faktisk forsterket de to siste dagene, og sånn har det vært siden. Jada, det har bare gått to dager siden jeg avsluttet kuren, men det har vært to dager med inntense smerter i hender, knær og føtter. Jeg orker ikke det å gå rundt å ha vondt. Tenk hvis det ikke gir seg? Ikke sover jeg, ikke spiser jeg, og ikke orker jeg stort. Og smerten er altoppslukende, nesten.

Nå driver jeg å funderer på om det er verdt det. Orker jeg flere sånne behandlinger? Kan man prøve en annen type behandling neste gang, selv om det er prøvd før med dårlig effekt? Hva med å korte inn på intervallene med kurer med en type behandling som har dårligere effekt på infeksjonene?

Hvis dette varer i flere dager fremover nå, så må det seriøst tas opp til vurdering. Må jo ha muligheten til å fungere det jeg orker hvertfall.. Kan jo håpe på at det "bare" er en reaksjon på alt det som har skjedd de siste dagene...

LEI!!!

3 kommentarer:

Anonym sa...

LEI????
Det har du all grunn til!!!
Å gå med sterke smerter er altoppslukende, det kan jeg skrive under på. Ingenting fungerer når smertene herjer. Utenom tankene, kanskje, som jobber på høygir..
Sier dette av egen erfaring. Skulle ønske du fant en smertestillende medisin som kunne hjelpe deg. Iallefall viss du må ha den antibiotikaen som forårsaker smertene. Hpoer inderlig dette er forbigående!

Åshild

Anonym sa...

Detalj av usynlig novemberlandskap

Midt i det skoddeland som heter jeg
står det et gammelt veiskilt uten vei.
Det står og peker med sin morkne pil
Mot skoddemyr og mot skoddemil.

Jeg leter fåfengt etter navn og tegn
Alt er visket ut av sludd og regn.
Der sto en gang det sted jeg skulle til
Når ble det borte og når for jeg vill?

Jeg famler som en blind mot dette ord
som skulle vist meg veien dit jeg bor.
Midt i det skoddeland som heter jeg
står det et veiløst skilt og skremmer meg.

- Inger Hagerup Åshild

Klara sa...

Det er så sant som du (eller Inger Hagerup) skriver Åshild. Og jeg kan tenke meg at du skjønner hva jeg mener.. Klem