En flott helg.

Noen ganger må man bare ta ting på sparket og gjøre det man har mest lyst til der og da. Denne helgen var det mange valg. Hyttetur med mannen, stort stevne på Epona eller det jeg valgte.

Nemlig en bursdagstreffetur til Dagali (nesten i Geilo). Der sto det masse ting på planen. Utrolig hyggelige mennesker og med mer action enn jeg noen sinne har gjort på en dag tror jeg. Lørdagen var virkelig en dag med masse moro aktiviteter som bare rullet fra den ene tingen til den andre. Startet opp med en fantastisk frokost (den adopteres altså), videre ned på flyplassen for å kjøre en sånn drifting bil (kjøre fort mest mulig sidelengs, film kommer) videre opp på en trygg hesterygg for vandre tur i fjellet, passasjer på rafting båt, god mat og avslutte kvelden/natten i badestamp. Kan det bli bedre???

Nå er jeg litt mer enn litt sliten. Men får god forpleining på hytta som jeg kjørte innom på veien hjem for å korte turen noe.

Sånne avbrekk gir utrolig mye på mange måter. Minner å hente frem ved behov. Bli kjent med flere mennesker. Og ikke minst opplevelser.

Tusen takk for en fantastisk helg dere!!!

Terapihesten Trico.

Den siste uka har jeg priortert Trico forran alt. Fordi jeg trenger treningen han gir meg. Fordi jeg trenger motet han gir meg. Fordi jeg trenger trøsten han gir meg. Samtidig ser man tydelig at hesten blomstrer av å få min ene og alene oppmerksomhet. Mye mer glad og kontaktsøkende. Stoltere og ikke minst ennå penere.

Vi har ikke kjørt på lenge. Hele nyåret har det bare blitt en tur dann og vann. Det har ikke vært krefter til å drive med hesting. Men i dag var endelig været (om noe luftig) på min side. Trico blir penere og penere i pelsen for hver dag nå, så det er ikke så mye arbeid å gjøre han klar. Akkurat så mye at jeg kan klare det (og god trening), men så lite at jeg ikke blir helt sliten. Så er det bare å huke tak i den første og beste til å hjelpe med å sele på og spenne for. Ikke no problem. Trico oppførte seg som en god kjørehest skal og bør. Og sto greit til han var spent fast. Det var ikke helt uten nerver siden sist gang jeg satt i vognen før ulykken som endte med 3 bristne ribben. Trico ga klar beskjed om at han var klar for litt action. Ute på ridebanen viste han meg dette ved å danse noen steg, og late som om han var redd for vinden som smalt i ett party telt rett ved banen. Sånt finner vi oss ikke i, så det var bare å jobbe på.

Å kjøre hesten er nesten ikke slitsomt. Hvertfall ikke Trico som er så lydig som han er. Det er jo sånn jeg har laget han. Nesten ikke vekt i tømmen. Stemmekommandoer som sitter som støpt. Og hest som virkelig vil jobbe forran vogna.

Hesting er virkelig morsomt når man bare bestemmer seg for å gjøre det. Takk til alle dere som gjør mitt hestehold mulig. Det betyr forskjell mellom å være og ikke være. Drar meg ut når jeg helst vil ligge stille. Og gir en mening med selv det meningsløse. Takk!

Vil ikke vente på å bli syk.

Så mens formen ennå er sånn tålig ok, så gjør jeg ting jeg har lyst til. Også litt til. Hva er det du sier igjen; opp som en bjørn, ned som en fell? Det høres ut som den perfekte oppskriften på ei god helg.

Jeg kan ikke gjøre noen verdens ting med den situasjonen jeg er i. Og jeg har hvertfall ikke tenkt å sette meg ned å vente på å bli syk. Da er det mye bedre å gjøre ting man har lyst til, og som gir noe tilbake i form av vennskap, samvær, opplevelser osv. Det jeg ikke har av fysisk kapasitet, det tar jeg igjen x100 i psykisk kapasitet. Så det så. For det har jeg bestemt. For nå.

What can we do?

Kuren har dessverre ikke den effekten som vi håpet på. Jeg er bedre, men jeg er ikke bra. Selv om det er en dag igjen av behandlingen, så har lungene bestemt seg for at det er på tide å starte nedturen allerede. Selv om vi håpet på en bedring over lengre tid, så ble ikke legen overrasket da jeg ringte i dag. Nei, det var vel heller mer som forventet. Uansett er det ikke så mye som kan gjøres med saken. Så det blir å se det ann en ukes tid, kanskje to.

Det er helt ok. Akkurat nå er ting helt greit. Selv om jeg har senket lista mye for hva jeg har krefter til å gjøre, så er det veldig godt å gjøre det jeg kan. Trico har 1. pri om dagen, og jeg rir hver dag så lenge jeg klarer. I morgen skal jeg kjøre hvis været er fint. Jeg gjør det jeg har lyst til, og alt annet lar jeg bare vær med. Er veldig priviligert som kan klare det.

Kenya turen har gitt meg mye. Først og fremst perspektiv. Selv om hverdagen her hjemme er som før jeg dro, så er det alikevel litt greiere for min del. Turen var verdt hver krone og litt til. Det blir litt for spennende å være meg fremover. Men jeg er klar for utfordringene, så bare kom med dem!

Hm.

Skrev vist et innlegg i går, men trodde det var dagen før i går jeg skrev det. Dagene går i surr.

Har mange tanker hengende i luften, men klarer ikke helt å lande noen av dem. Så de får henge til de ramler ned. Så får vi se om noen ramler her også. Det pleier jo det innimellom. Får ikke vært så aktiv som jeg ønsker med noen ting om dagen. Henger nok sammen med de tankene som henger i luften. Det eneste jeg virkelig får gjort er å være med Trico. Det er helt i orden for min del. Ikke så mange tanker som henger der lengre. Deilig.

Mye har endret seg.

Men en ting har ikke endret seg. Mitt håp om å en dag få en bedre hverdag før det er for sent. Dessverre har det vist seg at det er noen hindringer på veien. Nesten som fartsdumpene i Kenya.

Husker dere DENNE?

Den er like aktuell i dag, så det den var den gang. Kanskje ennå mer...

Ridning er god fysioterapi.

Da tenker jeg ikke på lungefysioterapi, men på trening. Ridning gir en del gratis trening da hesten beveger seg under deg, og derfor skaper bevegelse i musklene til den som rir. Og når musklene beveges så trenes de.

Den første delen av dette året var veldig veldig tøff. Jeg var mye og alvorlig syk, og det var vanskelig å holde kroppen så godt i gang som jeg ønsker og pleier. Nå sin jeg endelig er litt mer ovenpå får jeg kjenne hvordan det er på kroppen. Det har gått hardt utover muklaturen spessielt i bena. Det kjennes spessielt godt etter jeg har sittet på Trico. Da gjør absolutt alle muskelene i bena vonde ut. Og jeg kan formelig kjenne at de jobber mer enn det de har gjort på lenge. Sånne utrente muskler er noe jeg ikke liker. De gjør at hele kroppen forfaller. Derfor har jeg satt i gang prosjekt ri Trico hver dag fremover. Ikke nødvendigvis lenge, men bare opp å sitte noen runder hver dag. Må bare alliere meg med noen som kan hjelpe med å stelle og sale på hesten, for det er for tungt. Så det er bare å hyle ut hvis du har litt tid til overs til dugnadsarbeid. *ler*.