søndag 24. februar 2008

Hva skjedde egentlig?

Jeg skal ikke legge under en stol at det som har skjedd i det siste har gjort mye med meg. Det har jeg vel egentlig allerede kartlagt grundig.

Men at det også skulle ha en betydning for behandlings effekten det var jeg nok ikke klar over.

Kuren jeg nettopp hadde gruet jeg meg skikkelig til. Faktisk så mye at jeg først usatte starten noen timer på oppstartsdagen, i tillegg til at jeg måtte ringe legen min for å høre om dette virkelig var nødvendig. Helt latterlig, for jeg vet jo hvor nødvendig det er.. Heldigvis skjønner han at jeg ikke har det lett nå, og bruker den tiden det tar for å sette meg i riktig "gir".

Så starter jeg kuren. Og kuren som skulle være en opptur med tanke på bivirkninger og verk, ble det stikk motsatte. Den ga nedtur, motivsjons knekk og ennå mer bivirkninger og verk. Dessuten hadde den ikke helt ønsket effekt... Derfor ble den også avsluttet etter kun 10 dager. Jeg hadde fått nok! For første gang på nesten 9 år avsluttet jeg før jeg egentlig burde. Orket ikke mer. Allerede før kuren var slutt hadde jeg begynt å grue meg til neste.. Det er ikke bra. Og når en da ikke kan se noen ende på disse kurene, ikke noen løsning, nei da mister man litt motet.

Snakket med legen noen dager senere. Ikke så høy i hatten jeg da nei.. Sånn gjør man bare ikke, selv om man har legene på sengeposten på sin side.. Kur er kur og skal være i minimum 12 dager, helst 14. Og hvem går det utover i siste ende? Meg? Åja.

Men det var da og ikke nå. Kuren er over for denne gang. Det skal ikke inn noe antibiotika i denne kroppen på minst en måned. Og da kan det hende jeg igjen er klar for ny kur. Hvem vet.

Uansett har det vært en trivelig helg med gode venninner, mat, vin og hest i en salig blanding. Tusen takk!

5 kommentarer:

Rune Eide sa...

En kur er en kur er en kur er en kur er .....

Til syvende og sist er det DU som bestemmer hva som skal skje men DIN kropp! Ikke skam deg over det.

Anonym sa...

Det er ikke mulig for oss å forstå hvor vondt du har det som velger å si stopp! Det er i din fulle rett, men du er jo så oppegående at du også vet hva som er konsekvensene av dette.
Noe av det jeg husker som vanskeligst tidligere var forebyggende behandling. Å innse at dagens behandling har en betydning for morgendagen, uten å hvilke vite hvilken morgendag det er snakk om.

Lev mens du gjør det Klara. Det er det viktigste av alt.

Anonym sa...

Jeg nå si at jeg skjønner at du du brøt. Jeg får også forferdelige bivirkninger under intravenøs kur og vet at hver time kan være et mareritt og at en dag til eller fra gjør stor forskjell. Jeg ville tenkt at det er ikke garantert og sikkert at forskjellen på 10, 12 og 14 dager er så stor. Hos meg sier de at det er ingen dokumentert forskjell på 12 og 14 dager. Og 10 dager er da også en fullverdig kur, alt over 8 er vel det? Så ikke vær så redd for at denne kuren ikke skal virke lenger enn de på 14 dager gjør. For kanskje er 10 bra nok. Og uansett gjorde du rett i å styre selv og ta hensyn til at det sa stopp for deg denne gangen! Lykke til med dager som forhåpentligvis blir bedre nå når kuren er ferdig og bivirkningen slipper taket! Åshild

Klara sa...

Takk for gode og formuftige ord fra dere alle tre.
Tidligere hadde jeg bare 10 dagers kurer. Så gikk vi over til 14 dagers kurer, og de siste årene har det vært 12-14 dagers kurer alt etter som hvordan formen er.

O yes, jeg lever! ;-)

ANNA-LYS sa...

May the Force be with YOU

(( klem ))