torsdag 14. februar 2008

Oppgitt

Jeg har det fint. Helt sant!
Men samtidig har jeg det ikke fint i det hele tatt

Innerst inne er jeg fornøyd.
Men samtidig er jeg veldig lei meg

Jeg skjuler alt bak latter og smil.
Men samtidig har jeg lyst til å gråte

Tanker svirrer rundt i hodet mitt.
Men samtidig er jeg rolig uttapå

Smertene jager over kroppen min.
Men samtidig finner jeg glede i å leve

Lysten til å "gjøre noe" er stor.
Men samtidig sier kreftene nei

Jeg har lyst til å bli sint, hyle og brøle.
Samtidig vet jeg det ikke hjelper

Kanskje jeg bør flytte til Toronto?
Det sier de ferreste her ingenting...

Rart jeg er forvirra?

2 kommentarer:

Åshild sa...

En ypperlig beskrivelse av dualisme i følelser. Alt er deg, alle både og... Livet er komplisert! God bedring til deg fra Catosenteret her.

elx sa...

Det kan hende at å flytte dit går raskere enn å endre tankegangen her...

Jeg skulle ønske man ikke var avhengig av donorer. At man kunne "produsere" nye lunger slik at alle som ønsket kunne ta sjansen på en transplantasjon, og at det ikke var utsiling for hvem som "får lov" til å håpe og tro!