søndag 12. oktober 2008

Ikke hjemme ennå.

Oprasjonen ble litt i meste laget for allerede slitne lunger. Området rundt veneporten er sårt. Området er fra brystet og opp til halsen, altså der mange av pustemusklene sitter. Lungene har blitt så stresset at de har gått inn i ett anfalls modus. Får hosteanfall hvor jeg hoster er 20-30 minutter i strekk uten sjangs til å stoppe pga det såre området. Smertelindringen er optimal, men kraften i hostene lager mer krøll enn nytte. Har 4-5 anfall om dagen, og de sliter meg helt ut. For å stoppe anfallene har jeg måtte få mye smertestillende IV i tillegg til at jeg fikk smerteplaster i går. Det er ikke så greit. Nå prøver vi å stoppe anfallet med astmadrypp sånn at lungene roer seg litt. Ettersom det bare har blitt verre det siste døgnet så måtte vi bare prøve noe. O2 metningen når jeg er i ro er heller ikke helt god. Ikke under 90, men ikke langt unna.

Når jeg ikke en gang har lyst til å i stallen, ja da sier det noe om hvor sliten jeg er.

God natt!

4 kommentarer:

Bibbis historia sa...

Ger dig en bamsekram från mig och hoppas att hostanfallen har upphört och att du haft en god natts sömn. Tänker på dig.
Klem

Åshild sa...

Klara dette var skikkelig vondt å lese om! Du får jo rett og slett juling du for tida! SÅ fælt med hostekuler og nyoperert samtidig; at det blir smertefullt er lett å forstå. Ikke mye fornuftig å si til dette som skjer med deg nå, annet enn at jeg skal tenke masse på dag og krysse fingre for god og raskt bedring, helst STRAKS! Å

Rune Eide sa...

Det der hørtes ikke mye morsomt ut,nei. Har bare prøvd veneport en gang og det var i grunnen nok.

Alt jeg kan si er - stå fortsatt på!!

CecilieH sa...

Klem til deg Klara, håper du snart er tilbake i stallen og på bedringens vei igjen!