torsdag 22. oktober 2009

Tøffe tak!

Det er ingen tvil om at det står en utrolig vanskelig tid forran meg. Ikke så mye jeg kan gjøre med det, annet enn hvordan jeg håndterer situasjonen. Vri å vende på alle mulige perspektiver for å finne det riktige. På en måte se på det hele i ett stort stort perspektiv for å bemerke hvor liten rolle det faktisk spiller i den store sammenheng. Så sette det i så lite perspektiv for å få finne den minste glede som er å oppdrive for meg selv. Selv der blir det ytterkanter. Et forsøk på å overleve. Rett og slett.

Min verden akkurat nå består av å oppdrive håpet og klare å beholde det. Håpet om å få leve ett liv med livskvalitet og livsutfoldelse igjen. Håpet om å få prøve å kontrollere min egen hverdag.

2 kommentarer:

Anonym sa...

Kjære, kjære Klara!
Du er en kjempeflott jente!!! Ønsker deg alt godt og at du må og skal få et nytt og godt liv, ønsker det av heile mitt hjerte. Stå på Klara du skal klare dette. Er innom hver dag.
Mange gode tanker til deg!!
Klem fra unni på sunnmøre

Åshild sa...

Dette klarer du, Klara! Å lete etter håpet, å se perspektivene og å få hver dag av disse spesielle dagene til å gå. Det er det det handler om nå. Få hver dag til å gå. Og å holde fast i flikene av et håp!

Varme tanker til deg fra Åshild