torsdag 5. august 2010

Ingenting.

Det er helt stille inni meg. Ikke så mange tanker som flyr hit og dit. Kroppen er sliten og hodet også. Fortvilelsen er stor når ting ikke går den veien man ønsker. For stor til at det finnes ord til å beskrive den.

2 kommentarer:

Anonym sa...

kjære deg....så fortvilt....du har ikke ord hva med oss som leser om deg jeg er iallefall tom for ord...håper hver gang---dag jeg ser på siden din at det skal være noe lysning på problemene....men stå på ikke valg sier du men med deg er jeg sikker på at du klarer og vinne kampen...du er sterk torsdagsklem fra ukjent dame w

Anonym sa...

kjære deg....så fortvilt....du har ikke ord hva med oss som leser om deg jeg er iallefall tom for ord...håper hver gang---dag jeg ser på siden din at det skal være noe lysning på problemene....men stå på ikke valg sier du men med deg er jeg sikker på at du klarer og vinne kampen...du er sterk torsdagsklem fra ukjent dame w