lørdag 2. oktober 2010

Natt kakao tradisjon.

Er noe nytt jeg har innført før forpliktende hoste overtar kroppen min. Ja selv om den er under full kontroll (hosten altså, ikke kakaoen eller kroppen, kakaoen kan nemlig fort befinne seg utenfor koppen av en kropp som ikke koordineres særlig bra). Så da sitter jeg gjerne en halvtimes tid å nyter min kopp med kakao mens jeg kjenner at surklingen i brystet blir sterkere og sterkere. Halv-veis ned i koppen tenker jeg at drenering av lungene ville være på sin plass, halv-veis fra bunen av koppen er jeg sikker på at lungene må dreneres før sengetid. Surkling og soving henger dårlig sammen. Ca like mye sammen som knekkebrød og spising av dette i seng (hvis man ikke har noen som kan riste alt sengetøyet før neste gang sengen skal brytes).

Nå er det bare to slurker kakao igjen. Også jeg som skulle skrive litt om uka som har gått. Egentlig er det ikke så mye å snakke om...

Jeg har hatt mye vondt, og til tider litt ensom da det er vanskelig å snakke i telefon når jeg er susete i topplokket. Jeg registrer at det er mine vanlige gode sjeler som er innom for å si hei og dele ett eller annet spiselig med meg (stort sett). Har nemlig fått litt tilsnakk fordi vekten har gått litt ned, og derfor vil legen se meg spise, og det er det samme hva jeg spiser.. Så her er det bare dytt inn som gjelder. Har jeg lyst, har jeg lov. Og når man da befinner seg på ett sykehus hvor man ikke selv kan kjøre og lysten på hamburger er ENORM... Ja da må jo noen ordne den hamburgeren. Jeg lurer litt på om snaderloffene på den kiosken i Søgne er like gode ennå. Å de var gode de. Lurer på om det blir søndagsmiddag på kiosken der på søndagen jeg. Litt lenge å vente, men nam nam fordiom.

Kakao koppen er tom. Chips posen er langt fra tom, men den holder seg nok bra til i morgen den. Koppene til å fylle med burkagugge er kommet og er langt fra tomme. I dag blir jeg kjempeglad om det bare kommer noen klatter. Det er stygt, seigt som bilgummi, klissete som digg (tyggisen da jeg var liten) og har "spennende" fargemarmoreringer med rødt i grønt.

Jeg og alle koppene mine ønsker dere en god natt. hihi

3 kommentarer:

Anonym sa...

hei hei skulle ønske når jeg går inn på bloggen din at det står noe veldig bra bra...men ikke enda.men det kommer nok.men fy søren så lang vei den veien til noe bedre er.tålmodig er du men som jeg sier noe valg nei ikke det..hvor sterk må en være når noe slik skjer med helsa...du er iallefall sterk hold ut mange har blitt veldig veldig bra og snart må du stå først i køen...lykke til ha en goe kveld helg osv klem fra ukjent dame w

Lene Th. sa...

Kakao er alltid riktig, og nå som høsten har satt inn for alvor, så passer det enda bedre *s*

*Klem*

Anonym sa...

Fra min kopp til din kopp; natti natt :-)

Avslutningsvis en skålert i kakao.

Hold ut kjære deg (lett for meg å si, men du vet at jeg vet), en dag må den Telefonen komme!

Klem, S