søndag 22. juni 2008

Det er gått noen dager.

Og veneporten er ennå ikke i bruk. Tror jeg må ta det fra dag en.

Onsdag gikk veneporten tett. Torsdag skulle den legges inn.

Etter mye frem og tilbake (bokstavlig talt) fikk de endelig tatt ut veneporten på høyre side, og satt inn en ny på venstre. Ble kjørt ned til avdelingen, og der oppdaget jeg til min fortvilelse at det ikke var satt inn noen nål i veneporten. Siden jeg viste at området kom til å bli mer enn ømt når lokalbedøvelsen gikk ut, ba jeg om at nålen måtte settes inn med en gang. Sykepleier kom å så, men ville tilkalle anestesi legen. Det viste seg at snittet var 6 cm langt (de andre jeg har er 2-3 cm langt). Legen sa at det var uaktuelt å sette inn noen nål den dagen, da det hadde vært litt komplikasjoner med en blødning, samt noe luft som hadde kommet ut. Årene mine ligger vist litt dumt til. Egentlig ville de ikke sette inn nål før det hadde gått 2-3 dager, men med mine årer så skjønte de at det var uaktuelt.

Så på fredagen kom en annen anestesi lege ned for å se på den. Satt inn nål, nei ingen respons. Ut med nålen, vri og fiksere på det nyopererte området, inn med nålen igjen. Fremdeles ingen respons. Hmm. Ble satt til å faste for så å reise hen på røntgen for å få veneporten gjennomlyst sammen med kontrastveske. Skulle egentlig kommet til røntgen klokka 18.00, men klokka ble halv elleve før noe skjedde. Da viste det seg at kontrastvesken bare gikk rett ut i vevet. Området rundt veneporten var så ømt at de ikke fikk kommer til å legge noe mer press på. Fikk derfor beskjed om igjen å faste til lørdag, sånn at de kunne gi litt mer smertestillende og legge litt mer press på området.

Lørdagen kom de manns sterke, og dopet meg litt ned, dog ikke nok spør du meg... Prøvde frem og tilbake, men resultatet ble det samme som dagen før. Nåla kom ikke ned i veneporten. Den var rett og slett lagt for langt inn. Konklusjonen var at på mandag så må det åpnes opp igjen, og veneporten fikseres på nytt. Arti.

I mellomtiden har vi store problemer med å finne årer å få inn medisinen i. Årene er så skrøplige at de brister etter få doser (1-2) med antibiotika, og de er håpløse å legge veneflon i. Medisinen er så sterk at de svir og brenner når den renner inn. I går kunne man se hele årenettverket på undersiden av armen fordi årene ble helt røde da medisinen gikk inn. Fordi medisinene skal gå relativt fort inn pga topp konsentrasjon på dose i kroppen mm. så gir de meg nå morfin før hver dose sånn at dosene kan gå inn fort nok. Vi har også prøvd å sette støt dose for å se om det var snillere med årene (fryktelig ubehagelig). Det tror jeg ikke vi gjør igjen.

Ellers virker kuren som bare pokker. Har ikke hatt så god effekt på så få dager på flere år. DET er helt utrolig å sitte å kjenne på. Overdøver vireklig at veneporten lager så mye styr. Behandlingen jeg får på sengeposten er upåklagelig. De gjør virkelig sitt beste. Tror nesten det er verre for de enn for meg når de ikke treffer eller stikker igjennom årene mine.

3 kommentarer:

Anonym sa...

Dette er da bare helt for j...
Stakkars deg!
Venefloner som ikke holder og medisiner som gjør så vondt, jeg vet akkurat hvordan det er. Og det samme skjedde med min første veneport, de la den for dypt inn med ca. 8 cm arr og måtte flytte den lengre opp senere. Men samma søren hvor mye styr det er så er en veneport bedre enn ingen, så dette må du bare få ordnet opp i. Men vit iallefall at jeg føler med deg. At medisinene virker er det jammen vel unt! Å

Anonym sa...

Du får virkelig gjennomgå!
Håpe på snarlig bedring å ein god sommer!
~b~

Anonym sa...

Kjære Klara, er det noen som virkelig skulle hatt et problemfritt veneportbytte, er det deg!!! Dette var skikkelig kjipt. Sender masse masse pågangsmot og ønsker om at dette ordner seg raskere enn et olja lyn. Holder med Å, en port må man jo bare ha.


S