onsdag 10. desember 2008

Aksepterer og resignere?

Er det to ord av samme betyding?
Ikke for meg.
Jeg må tilpasse meg og akseptere situasjonen, og jeg skal klare det. Men aldri resignere, gjør jeg det vil jeg aldri klare å tilpasse meg og akseptere situasjonen.

De tre dagene på Ullevål gikk veldig greit. Kanskje fordi jeg ikke hadde så store forventninger til at de skulle komme med en genial løsning. En genial løsning som ikke finnes. Kanskje jeg har blitt ennå med voksen? Kanskje det faktum at jeg er blitt flinkere til å akseptere. Kanskje fordi jeg har oppdaget noe den siste tiden?

Det er rart hvordan ting kan forandre måten man tenker på, eller måten man reagerer på. Det er rart hvordan en bearbeidelse virker inn på hvordan man tenker.

Jeg tror jeg er blitt ennå litt mer voksen de siste måndene. Litt mer voksen inni meg selv. Rart å kjenne på i grunnen. Det går så fort at jeg faktisk kan følge med på utviklingen. Litt som å se en blomst sprette ut i høyhastighets film. Spennende, men man skjønner at det går alt for fort.

2 kommentarer:

Anonym sa...

Noenn ganger går man fra noen-og-tjue til noen-og-søtti på ganske få måneder. Veldig rart, kan bli vanskelig å holde tritt med seg selv noen ganger. Du er en fighter Klara, og klarer å få til gleder og ekskursjoner på en hardt presset kropp. Der er du rå :-) ...koste gjør det jo uansett om du sitter stille eller ikke.


Klem, S

CecilieH sa...

Klem til deg, Klara. Kan ikke forstå hva du går igjennom, men tenker på deg!

Cecilie