fredag 13. november 2009

Man kan spise sjokoladekake til lunsj.

I dag skal vi feire!

På onsdags ettermiddag fikk jeg nemlig en telefon fra Rikshospitalet. De er villige til å risikoen med å gi meg en sjangse til å komme på venteliste. Så i desember skal jeg til utredning, også kommer jeg på venteliste når tiden er inne. Noe den mest sansynlig er med en gang.

En nyhet som ga en god ro i kroppen. En mental opptur. Jeg har nok ikke vært klar over hvor stort press det har vært å ikke vite. Ikke vite om jeg har lov til å håpe på noe bedre. Bare det å vite at det er håp i fremtiden har gjort stegene mine lettere. Motet tilbake. Kampviljen næring.

Mange lurer på om man skal si så bra, eller om det er fælt eller hva det er. Det er litt av alt. Men mest av alt er det bra. For alternativet er slett ikke bra. Alternativet var å gå den tiden som kommer fremover uten å ha noe håp. Med den sikre visshet om at tingene bare gikk en vei. Nå har jeg en sjangse.

Nå er det håp i håpløsheten.

Takk for dere som tror på meg!

8 kommentarer:

Anonym sa...

Et tidligt julemirakel.
Er så glad på dine vegne.
Knus. Astrid

Bibbis historia sa...

Grattis älskade cybervän
Klem

Anonym sa...

Gratulerer sålangt! Er kjempeglad på dine vegne. Dette er bra! Det gir håp i din situasjon.
Vigdis

Anonym sa...

Jeg sier så bra!
- Rønnaug

Roar sa...

Så godt å lese Klara! Jeg tror ikke at de er villig til utrede deg uten at de har håp om at dette skal gå din vei.

Annika sa...

Ååå, så utruleg godt å lese Klara! Stå på, du er den tøffaste personen eg kjenner!! Stor klem!

Åshild sa...

Jeg jubler! Du skal bli den 20% som klarer dette! Jeg heier på deg, nå og alltid! Åshild

Sara's mamma sa...

Åh.. så glad jeg ble da jeg leste dette!!
Grattis og lykke til med utredningen :D