lørdag 20. februar 2010

Skrive av seg.

Med jevne mellomrom vil jeg skrive litt om hvordan det er å stå på venteliste. Det er så lett å glemme det som har vært skikkelig ille, men jeg tror at det noen ganger er godt å bli påminnet. Litt som med alle "småtingene" som plager i hverdagen men som ikke er så alvorlige. De er der, og må ikke glemmes sånn at det blir sett på som en vane å hele tiden ha vondt. Man bruker veldig mye krefter på det selv om man ikke er bevist på det. Akkurat nå er jeg i den unike posisjonen at jeg kan skrive om hvordan det er å være alvorlig syk. Få andre til å se med nye øyne på tingene de har. Eller gi meg selv ett spark i baken om å ikke ta alt for gitt, også i den situasjonen jeg er i. Samtidig kan jeg bruke bloggen til å senere kunne se tilbake på hvordan det var.. Det blir litt som å se gamle bilder..

2 kommentarer:

Bibbis historia sa...

Precis så använder jag bloggen min nu. Då jag inte tycker att jag kommit så långt som jag egentligen vill går jag tillbaka och läser hur långt jag faktiskt kommit samt att åter bli påmind om då det var som jobbigast. Tiden med att må bra gör lite att då man mådde dåligt och stog på listan faller lite i skugga. Alltid nyttigt att kunna titta tillbaka.
Massor med styrkekramar till en stark tjej.

Kram Bibbi

Anonym sa...

Ønsker av hele mitt hjerte at du får den telefonen snart!

Håper du har hatt en fin helg, Klara:)

Klem Lisa