onsdag 28. april 2010

Enveis kommunikasjon?

Innimellom føler jeg at bloggen blir veldig enveis kommunikasjon. Jeg sitter å taster ned alt og ingenting som faller meg ned av smått og stort i løpet av ett uvist tidsrom. Noen ganger fornuftige, andre ganger informernde, sjeldnere bare vas (håper jeg).

Bloggen er på en måte ett ansikt utad. Og noen ganger vil man ikke gå ut. Kanskje man har en gedigen kvise. Eller man har vært, eller er, på verdens tristeste sted..

Håper dere der ut får en god natt.

Forresten:
Quiz anyone?

12 kommentarer:

Anonym sa...

Lurer på om ikke vi som kjenner oss som nettvennene dine, sitter med en felles opplevelse: Hvem er jeg, som kan foregi å ha noe vettugt å si til Klara nå, når hun lever dagene på en måte ingen av oss helt klarer å forestille oss? Og i tillegg klarer å gi oss så mye godt gjennom bloggen?

Men kanskje skal vi skrive likevel, selv om ordene våre blir klisjeer og utilstrekkelige.

Du lærer oss empati, Klara. Gjennom tekstene dine er du blitt et menneske vi er blitt glade i - selv om vi ikke kjenner "hele jenta".

Og i den grad vi bringer oss selv inn i lesningen, er det for å kjenne på en sunn ydmykhet, i møte med et slikt mot og en sånn gjennomgripende verdighet som du møter verden med.

Hilsen Bente

Anonym sa...

Hei.
Jeg leser bloggen din vær dag.
Å dagen blir ikke den samme når det ingen innlegg er ;-)
Men ord blir ofte så fattige.
Hils din mor og far og gi di en god kor klem fra Prinsesse Ragnhild som sender masse gode tnaker til deg og dine.

Anonym sa...

Har i noen måneder nå fulgt bloggen din, - og jeg blir litt bekymret når jeg synes det blir lenge mellom innleggene dine ... :)
Du er ei tøff og sterk jente - selv om du selvfølgelig også har dine "downs" !
Håper virkelig du snart kan få nye
lunger !

Anonym sa...

Hei Klara,
du skal bare få vite at et besøk innom bloggen din er et like fast og viktig opplegg som å lese dagsavisen over morrakaffeen. :)

Men ellers føler jeg vel på akkurat samme måte som Bente. Hva i all verden kan jeg bidra med eller kommunisere tilbake til deg? Dette du nå gjennomgår kan jo ikke samlignes med noe jeg har vært borti hittil og stå på viljen din er et spark i ræva hver gang motløsheten er i ferd med å ta meg. Så ikke slutt å skrive, er du snill!

Men vit at jeg gjerne skulle kommet innom og hilst på deg, kvise eller ei, veldig fristende når en skal en tur til CF´ens navle i Oslo selv!

Men jeg skal være lydig å holde meg unna :) og følger med gjemt bak en skjerm!!

Hilsen fra Chickenfalls fra ei med minst 2 digre kviser (i dag) og så pussige frustrasjoner som å være dødstrøtt etter 2 døgn på vakt og været som ødelegger for dagens MC tur. Der fikk du den....

Anonym sa...

Jeg blir urolig når der går dager uten innlegg på bloggen din, det betyr at du rører ved oss som du ikke kjenner, og som ikke kjenner deg annet enn gjennom denne bloggen - og derfor ikke føler oss "meningsberettiget" til å kommentere. Jeg føler med deg, og ønsker deg alt godt! Håper den telefonen snart kommer. Hilsen R

Klara sa...

Takk dere :)

Ord kan bety utrolig mye. :)

Anonym sa...

Signerer Bentes og de andres innlegg over. En venninne i "cyber" - man ønsker å kunne hjelp til på en eller annen måte for å lette din hverdag. Har ofte tenkt å sende deg en fin cd, god film, en pakke kjeks eller lignende... spes når veien går forbi Ullevål.. Men det er forskjell å dele med seg på nettet og det å få fremmede mennesker løpende i gangene med "overraskelser" :D
Jeg tenker ofte på deg.. og håper du får den telefonen snart! Trodde nesten du hadde fått den da du forsvant i noen dager. Blogg når du føler for det - og er det dager/uker du bare vil være "selv" - ja da gjør du det:) Stå på Klara!!

/Lisa

Annika sa...

Som dei andre, vert også eg litt uroleg når det går litt tid mellom innlegga. Du har rørt mykje ved mange, Klara, og eg tenker på deg kvar dag. Fortell om deg/CF/organdonasjon så ofte eg har sjans.

Håper du får ei fin helg!

Stor klem, Annika!

Asbjørn Tvedt sa...

Kjære Klara-

Nå er du vel fornøyd med litt respons på bloggen din.Jeg må også bare slutte meg til ho som kommenterte først..hva skal man si.. Jeg er selv alvorlig lungesyk ,venter hver dag hver time på dagen på den ene telefonen...den samme som du venter på.
Det skal du vite Klara du har mange som leser bloggen din og mange som tenker på deg. Ønsker deg en god helg . .. kanskje vi treffes en dag. klem Ruth Sissel

Anonym sa...

HEI kLARA..... jeg er titt innom leser din blogg. Du er veldig god til og skrive. Leser hvordan du har og tenker at det hadde ikke jeg klart... kan si at du har det fælt men det er kun du så vet helt hvordan det er og leve livet slik du gjør nå.. mååå være forferdelig og gå og vente slik.. De som er sykest det er de som sutrer minst. vi andre som feiler lite...klager alt for fort...ha en fin helg Klara. klem fra ukjent dame w

Åshild sa...

65 679 treff på bloggen skulle vel tilsi at det du skriver er av interesse! Jeg tror du skaper tanker og følelser i leserne dine, det er også kommunikasjon. Og så er det kanskje ikke så lett å kommentere de ofte vanskelige tingene du skriver om.

Men på andre siden: det er vel ikke så umulig vanskelig heller! Jeg oppfordrer alle lesere av bloggen til å skrive kommentarer slik at bloggforfatteren kan vite om det er noen vits i å fortsette å skrive.

Noe jeg håper du Klara vil fortsette å gjøre når du orker.

Klara sa...

Tusen takk for responsen. Jeg skal aldeles ikke slutte å skrive, men har hatt noen dager der det nesten ikke har vært mulig. Dessverre. Fremdeles har jeg litt arbeid forran meg for å komme på bena etter sist ukes hendelse, men det kommer sikkert noe i løpet av helga eller så.

:)