fredag 30. april 2010

Rom 177 (nei, jeg skrev ikke feil)

Det er godt å være nede på bakkeplan og tilbake på gamle trakter. Det ble litt for langt opphold på Ullevål. Og siste uka ble riktig så traumatisk etter at en plauritt greie fant ut at den skulle sette seg godt fast i lungene. Kanskje kom det av mye slim mobilisering og fysioterapi. Kanskje utløste broncoskopien det. Eller kanskje den mest sansynlig hadde kommet av seg selv uansett. Når sånne ting skjer akutt er det at man virkelig merker at man ikke er på hjemmebane. Her hjemme vet de hvordan de kan hjelpe, og hva de kan hjelpe med. Denne gangen ble jeg overlatt til folk som ikke har den kompetansen i det hele tatt. Det er vanskelig å få "klarakompetanse" hvis man ikke ser meg... Og det skjønte de også på Ullevål.

Jeg har lært masse, fått bekreftet masse og fått innsikt i en ny del av meg selv. Den delen var ganske skremmende, og jeg trodde ikke jeg hadde den i meg. Så feil kan man ta.

Som forventet var fysioterapien veldig god. Og som forventet var det lite nytt å komme med på behandlingsfronten rent medisinsk (tenker da AB kurer osv.) Er det noe nytt, ja så vet de det her nede.. I tillegg har jeg vært i kontak med smerteklnikken på Ullevål, og det var en meget hyggelig og nyttig greie. Håper det kan hjelpe fremover også.

Deiilig å være "hjemme".

2 kommentarer:

Karen sa...

Og det er utrolig godt å ha deg "hjemme".

Si fra om du trenger sjåfør til hvasomhelst iløpet av helga!

Klara sa...

Takk takk Karen. Og tilbudet gjorde jeg jo godt nytte av. Utrolig godt å se dere igjen. :)