torsdag 5. mars 2009

Ikke mye som skal til for å utløse feber.

Sansynligvis henger bare den plauritten i. Den kan sitte i en stund den. Er skranten og tungpusten for lite. Alt for lite skal til for å gi feber. En liten tur i stallen samt oppom sykehuset for å ordne noe praktisk i forhold til reisen. Det ble for mye. Har lurt på om jeg bare er sliten mentalt, og derfor boostet meg ekstra for å få opp humøret. Gjort og sett ting som jeg vet gir meg mentalt overskudd. Det hjelper betraktlig på humøret, men dessverre ikke på den fysiske formen. Så konklusjonen er at det er kroppen som er sliten og infeksjon som er på vei inn. Det har jeg vel dessverre sagt helt siden jeg kom ut fra sykehuset. Men det er så skummelt å konkludere med noe. Er litt ekstra forsiktig og egoistisk nå. Så får tingene bare løse seg som best de kan.

Det beste hadde vært om jeg kunne holdt meg unna infeksjoner. Men hvordan holder man seg unna noe som ligger i dypet av sine egne lunger. Det kan se ut som om det er tid for å begynne å tenke litt videre nå. Det er endringer som gjør at tingene ikke er så enkelt som det var. Og enkelt var det ikke før heller. Jeg er redd. Redd for det som kommer, og redd for det som ikke kommer. Det hjelper svært lite. Det kommer enten jeg vil eller ikke. Dette er igjen noe jeg kommer tilbake til. I løpet av neste uke kanskje. Tenker litt for mye ennå.

Ingen kommentarer: