Laken skrekken har slått til for fullt. Får ikke sove, ligger bare å vrir meg. I går prøvde jeg meg på nye tanke teknikker. Distrahere fra det som får meg til å spinne. Derfor begynte jeg å tenke på votter. Votter i alle mulige farger og fasonger. Det virket en stund, men så begynte jeg å fryse. Da var det gjort. Uansett hvor varmt jeg har det så fryser jeg. Fyrer så det nesten er 30 grader inne, og fremdeles sitter jeg med mye tøy på. Å fryser..
Om natta ligger jeg med ragg sokker, bukse og t-skjorte. Nå må nok t-skjorta byttes ut med noe langermet. Jeg har den varmeste dyna som finnes (dundyne i to lag), sluttet å ha det kaldt på rommet. Og fremdeles fryser jeg. Sånn har det aldri vært tidligere. IS kaldt om natta er liksom mitt varemerke. Sykepleierene pleier å akke og åkke seg over tempraturen på rommet. De trenger neppe bekymre seg for det lengre.
Nå er det tre uker til jeg skal inn å ha neste behandling. Også er det 6 uker til jeg reiser til Kenya. Regner ikke med at det vil bli noe problem med frysing der nede. I så fall kan vi konkludere med at jeg er syk *ler*..
Jeg er fremdeles unormalt sliten. Tung i pusten og tett. Spessielt om natten. Egentlig burde jeg måle metningen en natt, men siden jeg har fått beskjed om at lungene mine er så gode, så venter jeg det hele. Lungene er vonde hele tiden nå. Forran helt nede i kanten av ribbena stikker det for hvert innpust. Kjennes ut som en evig lungebetennelses vondt. Fra nesten midten og ut til begge sider helt nederst i lungene. Klarer å ta "magadrag" hvis jeg fokuserer på det. Men ikke flere etterhverandre. Selv det å ha en BH på er en utfordring. Selv den slakkeste er for stram. Og blir den slakkere så har den ingen hesikt gitt.
Jeg håper at en runde til med behandling skal gjøre susen. Hvis ikke vet jeg ikke helt hva vi gjør. Heldigvis hoster jeg ikke så mye nå. Hoster noe, men ikke sånn at jeg blir helt sliten. Ja bortsett fra om natten da. Da blir det litt hosting. Litt hosting og lite søvn. Flott kombinasjon.
Nå skriver jeg bare. Lar bare fingrene løpe med det som er i tankene mine. Sette ord på hvordan jeg har det. Noe som ikke er så veldig greit. Det blir liksom så mye mer ekte da. Og det ønsker jeg ikke. Egentlig vil jeg bare ha en drøm. At alt bare er en drøm, og at noen vekker meg og sier at det ikke er sånn. At ting er ok. Dessverre er det ikke sånn. Det er ingen drøm. Bare det ekte ordentlige livet mitt. Og det må jeg akseptere.
Test
for 7 år siden
4 kommentarer:
Da er vi to som vrir oss om natta for tida; ikke noe særlig altså.
Jeg syns det er vanvittig vondt at du har så mye plager og bekymringer nå, det bekymringene kommer jo naturlig med plagene.
Håper dagen gir deg et lyst øyeblikk som du kan tenke på neste natt.. Du er ei beintøff dame Klara! Å
Ja det er litt mye akkurat nå. Men det ordner seg sikkert sånn litt etterhvert. Har jo turen til Kenya å se frem til. Samt at vi får håpe sommeren blir varm. Vi trenger en varm sommer nå.
Jeg tror du fryser mer fordi du er så tynn. Jeg frøs også sånn før når jeg en periode var nokså tynn (noe jeg ikke er lenger - å ha stoffskiftesykdom gir økt vekt). Men det er uansett fælt å fryse sånn. Solen og våren får se til å komme seg fram fort nå - for deg!
Om det är någon tröst och det är det säkert inte; jag har också svårt att sova de sista nätterna, jag skyller på fullmånen..
Det du skriver är äkta och så underbart att läsa, ibland fäller jag en tår och ibland *ler* jag och ibland bara njuter jag av alla dina fina, tunga ord.
Kram på dig!
Legg inn en kommentar