lørdag 28. mars 2009

Det koster litt mer enn det smaker..

Har liksom prøvd å dra denne skrotten i gang igjen den siste uka. Endelig ute av sykehuset. En ørliten stigining av formkurven, og kjenner at det er litt energi. Allikevel orker jeg ikke mye. Og det jeg orker koster så mye. I går var jeg i stallen i nesten 2 timer. Og jeg red litt på Trico. Kanskje så mye som 30 minutter. For det meste bare satt jeg på. Og i dag får jeg straffa. Måtte avlyse turen til stallen selv om jeg bare skulle ned å være tilskuer. Orker knapt å gjøre noe forran dataen, bare ligger slengt på sofaen. Mat orker jeg ikke tenke på, og det eneste som ikke er slitsomt er når Turbo ligger ved siden av meg på sofaen.

Sånn er dagene nå. Drar jeg til manuellterapaut så orker jeg ikke noe annet den dagen. Drar jeg i stallen så ligger jeg til sengs dagen etter. Rusler jeg en tur, orker jeg knapt å lage mat. Og gjør jeg mer enn jeg orker på viljen, ja da får jeg straff i form av feber og utmattelse dagen etter.

Det er ikke noe greit. Det er urettferdig. Og jeg vil så gjerne så mye mer. Og i tillegg så snør det ute. *synes synd på meg selv i dag*

3 kommentarer:

Åshild sa...

Syns synd på deg jeg og. Det er ikke noe godt å ha det sånn som dette. Det er bare pyton fra ende til annen. Full forståelse for at du er lei!

Kanskje det er når du har det sånn at ting koster mer enn det smaker at det er tiden for å tenke på lungetransplantasjon? Når kroppen ikke henger med til det som trengs for å kunne ha noenlunde ok dager..

Varme tanker fra Åshild

Klara sa...

Som du vet Åshild; det er ikke meg det står på når det kommer til lungetransplantasjon. Men som du sier kan det hende at jeg må stå på litt ekstra for å komme noen vei. Dette er hvertfall ingen god vei å gå uten noe håp i enden..

Åshild sa...

Ja jeg vet jo alt om at det ikke er noen opplagt vei for deg å få muligheten til transplantasjon. Desverre...