tirsdag 19. mai 2009

Det gikk så fort.

Jeg håper det var turen som påvirket kroppen. At reise moduset gjorde at adrealinet holdt meg oppe, og da jeg først satte meg ned hjemme så kom alt på en gang.

På fredag 15 mai kjente jeg at det ikke var helt topp, eller det hadde jo vært sånn noen dager da. Ringte sykehuset, men da jeg ikke fikk tak i noen på første forsøk var lysten større til å bare dra rett hjem og ha helga hjemme. Lørdag morgen var det slitsomt å gå fra soverommet og til kjøkkenet. Og på søndag ble jeg anpusten av å snu meg i senga. Det er ikke mye gøy. Faktisk ikke noe gøy i det hele tatt. Heller litt skummelt. Det gikk så fort. Nå er ikke dette noen infeskjon det ikke blir styr på. Ikke i det hele tatt. Men jeg liker ikke når det går fra mulig jeg må på sykehuset i slutten av nesten uke til nå reiser jeg på sykehuset med en gang. Da blir jeg heller litt bekymret. Det gikk liksom fra en nesten infeksjon til full infeskjon på 2 (!) dager. Tidligere har det gjerne gått 7 eller mer.. Men som sagt; jeg håper det bare er reisen som har satt kroppen veldig i beredtskap, og når jeg da slappet av gikk den inn med full styrke på alt som kan ligne infeksjoner ol. Samtidig gir ikke kroppen de samme signalene som det den gjorde før. Tidligere var det 40 i feber som gav frostannfall og total utmattelse. Nå er det 38. Crp trenger heller ikke stige mye før jeg kjenner at ting går gal vei. Nei, jeg er egentlig veldig lei av å være infeksjons syk hele tiden. Det er så slitsomt i lengden å ikke orke noe gitt.

Har også vært til øre nese hals i dag. Bihulene krøller seg igjen. Men det er ikke noe slim der. Det er "bare" slimhinnen som er så hovne at det ikke er nok plass til dem. Nå som jeg får stor dose med kortison blir de fort fine igjen (eller så fine som de kan) også skal jeg prøve en behandling som er på forsøks stadiet i denne sammenhengen her. Det er ikke så mye annet de kan gjøre for meg på den fronten. Så hvis ikke denne behandlingen virker må jeg bare venne meg til litt (ekstrem) hodepine. Men det har vel aldri tatt livet av noen?

Tankene surrer, og det er vanskelig å få sove. Det var deilig med 3 ukers fri i Kenya, bare synd at hverdagen kom så fort her hjemme. Heldigvis skal jeg kose meg glugg i hjel med å legge ut litt bilder nå og da fra turen. Det blir flott mimring å dele med dere.

God natt!!

1 kommentar:

Bibbis historia sa...

Otroligt stolt och imponerad över dig och din styrka!!
Du ger så mye av dig själv och det är en njutning att läsa din blogg och allt du delar med dig. Den berör och den griper tag i en.
Nu må du bli frisk så du får fortsätta att njuta.
Massor med kramar
Bibbi