tirsdag 1. desember 2009

Tilbake på lunge sengepost.

Det er her jeg hører hjemme!!! Vi er alle enige om den. Kjekt å komme tilbake der hvor de vet hva mat jeg liker, at jeg ler høyere jo vondere jeg får, og at galgenhumoren har første prioritet. Hvordan skal jeg ellers komme meg gjennom dagene som nå?

Jeg er sliten. Kjempesliten. Og fokuset akkurat nå står på drenere/ fysioterapi, spise, hvile. Om igjen og om igjen. Fremdeles ingen infeksjon selv om de tar allerdens prøver hver dag. Bare sterke smerter i plauraen. Under drenasjen på ettermiddagen i dag var de 3 stykker som holdt. Bare la press på lungene mine fordi det er så veldig vondt å puste inn. Å starte en drenasje økt er som om å sette utfor en bakke på sykkel med lite klær på, og være HELT sikker på at du kommer til å velte i stor fart på asfalten. Det er ingen tvil om at det kommer til å gjøre vondt. Samtidig må slimet opp nå. Det kan ikke ligge å la plauritten utvikle seg til en lungebetennelse.

Det er under ei uke til jeg skal inn på Rikshospitalet. Strengt tatt så burde jeg bli i litt bedre form før jeg reiser inn. Det er vel det de håper på her inne også.

Jeg får ikke gjort noen ting av alt det jeg helst skulle ordnet før jeg reiser til Oslo. Ikke en eneste julegave er kjøpt inn, og jeg vet ikke om jeg får gjort det. Det er så fylt opp av andre ting på kallenderen at jeg ikke vet om det er plass.

Det blir en rar jul. Rett etter utredning på Rikshospitalet. Vente på svar for tid jeg får komme på aktiv liste. Ikke vite om dette er den siste julen jeg vil få feire.

Jul betyr mye for meg. En tid da vi samles og har tid til å være sammen. Det virker nesten som man ikke har tid til å være sammen lenger, og det er litt trist. Joda, det er litt mas med alt styret. Men så er det koselig også. Personlig vil jeg vektlegge det koslige og trivlige. Det at man er sammen. At man har muligheten til å være sammen. Ikke alle er så heldige som det vi er. I tillegg synes jeg budskapet med julen er viktig. Kanskje ikke det jeg snakker mest om, men det ligger i bunnen.

Det er også litt vemodig med jul. For det er noe av det jeg vil savne så mye den dagen jeg ikke er mer. Det er jeg sikker på. Hvordan kan man ikke savne jul? Også får man lov å bli litt barn igjen. Jeg liker å bli litt barn igjen jeg. :)

Skal sove nå. Har blitt alt for lite søvn i det siste. Savner å ligge hjemme i min egen seng. Selv om jeg har fått oppgradert seng her inne. Nå har jeg fått elektrisk seng. Jeg kunne til og med velge om jeg ville ha en madrass som var bedre for ryggen (Tempur).. Jeg liker ikke tempur, så jeg har en vanlig en jeg. Og en seng som jeg kan sitte behagelig i å sove i.

Håper at det ikke er alt for mange dagene til jeg er hjemme igjen nå. Trenger å komme hjem nå. God natt. :-)

2 kommentarer:

Åshild sa...

Godt at du er tilbake "hjemme" på lungeavdelingen!

Det blir en uvanlig førjulstid dette året. Du må bare droppe alt du gjerne ville og skulle ha gjort, og bare holde fokus på at det å være sammen er det viktigste. Pakker og pynt klarer man seg uten. Gavene kan gis siden.
Du er heldig som har stor familie å være sammen med i jula og dette året må du få gå til "dekket bord" i andre sine julerammer.

For nå må du bare bli bra nok til å klare å dra til Riksen. Det er så avgjørende viktig nå, viktigere enn alt annet. Selv om det er midt i julestria og du har vært lenge nok på sykehus allerede.

Jeg krysser fingre og tær og heier på deg, Klara!

Hilsen fra Åshild

Anonym sa...

gode tanker til deg