fredag 23. januar 2009

Bivirkninger under IV kur.

Denne kuren får jeg:
Nebcina 220mg x 2
Meronem 2g x3

Dette fører til en rekke bivirkninger som igjen behandles. Jeg tar bivirkningene og hva som gis mot dem. Det som er viktig å huske på er at dette er ett behandlingsopplegg som legene og jeg har kommet frem til via prøving og feiling. Prøvingen og feilingen har ikke alltid vært like gøy og har gått over flere år. Og stadig kommer det til nye elementer som gjør det til en utfordring. Vi reagerer alle veldig individuelt på medisiner, og det er viktig å huske på når man leser noe som dette.

Kløe:
Allergisk reaksjon på meronem som kommer når dosen med medisin er på vei inn i blodet. Gjerne etter ca 30 minutters tid. Også kommet i forbindelse med Fortum og Asaktam tidligere. Har blitt etterfulgt med hjertebank og kortpusthet.
Behandling:
Antihistaminer Zetricin (10mgx1) og Atarax (25mgx2-3). Prednisolon (20mg)(kortisonen) har nok også effekt her. Smører med fuktighetskrem. IKKE KLØ! hehe

Leddsmerter:
Vet ikke hva det kommer av. Kommer når Meronemen er vel innabords på lik linje med kløen. I starten av kuren kan jeg godt ha 4-5 doser hvor det bare "murrer" i leddene før det slår ut i full blomst. Smerten er som om 1000 skalpeller vil borre seg ut gjennom leddene og kraften i armer og ben blir svak. Så svak at jeg feks ikke kan rive opp disse små posene med tabletter, eller holde ett fullt glass med drikke. Smertene blir sterkere utover i kuren. Leddene som angripes er mest de små leddene i hender og føtter, men også de større leddene får utslag. Feks blir det vondt å gå pga at knærne er vonde å bøye. De blir også stive, og må liksom beveges i gang manuelt. Leddene blir røde og hovne når de ikke medisineres med feks prednisolon, eller når dosen prednisolon er for liten. Dette er virkelig virkelig vondt.
Behandling:
Prednisolon 20 mg for å forhindre at det skjer så hardt som det kan angripe. Denne gangen startet jeg uten prednisolon, og det var en stor feil. Da måtte dosen økes først, for så å reguleres ned til ett minimum nivå for å klare å gjennomføre. Vi klarte ikke å gå ned til 10 mg denne kuren feks. Ellers så er det premedisinering mot smertene. 1 time før meronemen inntas får jeg nå 400mg ibux, aporex, liten dose morfin. Denne gangen reduserte vi ibuxen og heller la inn litt morfin, dette var ett forsøk som virket ok. Smertene er langt fra borte, og jeg kunne ikke klart meg hjemme. For å få sove får jeg så Imovane (prednisolon gjør meg helt "høy") og ett lett muskelavslappende middel. Dette fungerer sånn at jeg sover 8 timer uten å få hang over dagen etter. Vi passer på at veskebalansen er ok. Drikker jeg lite så får jeg mer vondt. Er det ett problem så henges det heller opp en liter veske i steden for å "se det ann". Viktigste for å klare det er forståelsen for hvorfor jeg trenger antibiotikaen også se på det som noe jeg bare skal klare de dagene kuren varer. Avspenning har hatt god effekt. (Dette har vi prøvd veldig mange forskjellige tilnærminger på, og hatt sammarbeid med revmatolog på sykehuset).

Diare:
Sier vel seg selv..
Behandling:
Når jeg får disse smertelindringene så har de en stoppende effekt, så for en gangs skyld så går ting litt opp i opp.

Sopp:
Både i munnhule og i underliv.
Behandling:
Lokalt.

Kvalme:
Mister matlyst og brekker meg. Generelt uvel i magen. Kommer av flere sorter antibiotika og er skikkelig slitsomt.
Behandling:
Kvalmestillende i både iv form og tablett form. Heldigvis ikke noe problem denne gangen, men var ett problem da jeg fikk Tasosin.

Hodepine:
En intens hodepine som gjør at man bare ikke orker for mye lys, ikke lese, ikke tv ikke noenting.
Behandling:
Stå det over, eller håp at smertelindringen for det andre også tar dette. Holde det mørkt og kjølig i rommet.

Total utmattelse:
En fryktelig følelse. Man bare hviler hviler hviler men man har allikevel ikke krefter til noenting. Noen ganger på grensen til å bli apatisk.
Behandling:
Passe på å komme gjennom dagen med nok mat og veske og fysioterapi. La sykepleierene få lov til å ta vare på meg. Passe på at det er en god søvnrytme og at jeg faktisk sover om natten. Søvn er viktig!

Tror egentlig jeg har fått med det meste nå. Hvis ikke er det bare å hyle ut. Og hvis man har noen forslag å komme med, så må man hvertfall bare hyle ut.

1 kommentar:

Åshild sa...

Takker og bukker! Utrolig nyttig å vite dette! Veldig godt beskrevet!
Tøffe tak å gjennomføre dette regimet her; det er et mareritt og det vet jeg. Godt natt!