Litt sentimental i dag.

Når man over litt lengre tid går rundt å har smerter, er sliten, mye alene og får en del medisiner. Ja da kan man fort bli litt sentimental. På de rareste ting. Mye skyldes nok medisinene jeg får, samt hvordan ting er i omverden rundt meg. Det er ikke så mye som skal til for å gjøre den stabil. Men det er ikke alltid det er opp til meg å gjøre den stabil.

Håper på å få en god natts søvn, men nå er klokken over 1, jeg har alt fått smertelindring, muskelavslappende og sovemedisin. Smertene er allikevel så intense at kroppen ikke finner ro. Heldigvis hadde vi også en god økt med drenasje i dag, så lungene kjennes bedre ut dag for dag. Deilig. Nå gleder jeg meg bare til å komme i gang med manuellterapien igjen. Kjenner det har vært opphold. Så har jeg også kommet på helt av meg selv at jeg vil prøve å komme meg i svømmehallen en dag i uka for å flyte litt rundt. Kankje til og med svømme noen tak. Selvfølgelig i varmtvannsbassenget. Hvis noen vil være med på en sånn rolig formiddag, så bare si i fra. Lettere å komme seg avgårde når man er fler. Mannen bytter forøvrig jobb, så når han slutter tidlig, så kanskje han vil være med.. Det hadde vært hyggelig.

Det er mye hyggelig å se frem til. Litt kurs, litt stevner, litt hest, litt venner, litt familie, litt hund, litt kino, litt bøker mm. Det er deilig å vite at det er noe å se frem til. Så får jeg gjøre litt hver dag. Dette er fjas fra øverst til nederst, men så har jeg jo informert om at jeg har noe innabords som sløver meg litt ned da. Det er litt godt det også når man har ligget spent ut som en fiolinstreng i flere timer. Må bare huske å slippe ned skuldrene også.

Håper jeg klarer å få gjort litt med Trico i morgen. Jeg savner å gjøre noe sammen med han. Langetøyler, ridinge eller allerhelst kjøring. Det er noe å se frem til.

Egentlig er det ikke så værst dette her. Deilig å tenke den tanken.