En stor dag i dag.

Som mange her inne vet er hest og trening av Trico min aller største drivkraft i hverdagen.

I dag var det en stor dag. Både for Trico og meg. Tror kanskje det var meg som var mest nervøs, men dagen endte med store smil både for tobente og firbente.

Uten noe som helst krumeluring av noen slag synes Trico det var riktig så greit å gå forran vogn for første gang i hele sitt liv. Og dette bare etter 1,5 uke med forberedelser. Ole Johansen har gjort en utrolig god jobb med å forberede Trico til denne dagen.

Når jeg sier at jeg sto med tårer i øyenkroken da dette bildet ble tatt, ja da sier jeg bare sannheten.

Om ikke lenge er det igjen jeg som trener min egen hest!

Lucky ble bare 4 år.

I dag kvart over tolv sovnet Lucky stille inn på mitt fang.

Etter en lang sykdomsperiode hvor vi ikke viste hva som feilte Lucky, fikk vi i går svar. Alternativene for å kunne beholde vår gode lille firbente venn var ikke rettferdige, så vi valgte å la han slippe.

Dette kom brått og uventet.

Dette er som vi vil huske vår lille Lucky. Han var alltid full av liv og glede. Ga oss utrolig stor glede og trøst i hverdagen. Vi vil savne han stort. Det tror jeg det er mange som vil gjøre. Han var helt spesiell.

Urettferdig.

Verden er bare så urettferdig. Har jeg ikke nok med det jeg har. La for pokker dyra mine være i fred!!! De har hvertfall ikke gjort noe galt.

Inni mitt hode.

Jeg liker å se på mitt liv som en reise. En reise med oppturer og nedturer. Det har til tider kanskje vært litt mye nedturer, men det er stadigvekk oppturer også.

Reisen er veldig spennende (noen ganger for spennende), og den er hvertfall inntresang. Langtifra kjedelig, selv om det stadig vekk er alt for mye tid.

På min reise er det viktig at jeg prøver å holde et vist orden oppe i hodet mitt. Innimellom blir det litt rotete, og det må ryddes. Heldigvis er jeg flinkere til å rydde der enn i huset mitt.
Godt er det!

Reisen innebærer også at jeg må reise rundt inni mine egne tanker. Det er til tider litt skummelt. Samtidig er det også godt å kjenne at jeg er komfortabel i mine egne tanker, og kan streife innom både det ene og andre..

Hvem er det ikke som liker å reise?

Ingen tur til Rikshospitalet.

Etter samtale med legen (på RH) på telefon i dag er vi kommet til en enighet.
Jeg må nok tygge litt på den, men jeg har en bedre følelse i magen nå enn det jeg har hatt tidligere.

Det blir uansett ingen tur til Rikshospitalet i juni. Det synes jeg er like greit når ting er som de er.

Hva gjør jeg om dagen..

For rett over en uke siden reiste Trico til innkjøring. En prossess som vil ta 1-2 månder alt ettersom hvor flink Trico er.

Trico er flink! Ingen tvil om det. Blir veldig stolt over han, og det er en skikkelig selvtillits booster da jeg har gjort mye forarbeid før han ble sendt bort. Han hadde neppe kommet så langt hvis ikke..

Vil dere se?

Her er noen linker med tekst og bilder over hva Trico går igjennom om dagen:

Trico til innkjøring. Del 1.

Trico til innkjøring. Del 2.

Trico til innkjøring. Del 3.

Trico står ca 2,5 timers biltur unna. Rett i nærheten av Egersund. Så man kan si det blir litt kjøring på meg ja..Godt jeg liker å kjøre bil...

Selvtillit.

Selvtillit er viktig. Den gjør at man mestrer ting i motgang, og at man kan til seg skryt.

Selvtillit kan være så mangt. Den kan komme av at man oppnår ting. Når mål man har siktet etter. Eller at noen gir skryt. Man får også selvtillit av å mestre.

Jeg har selvtillit. Noen ganger føles det som jeg bruker den opp, mens andre ganger fylles den på. Nå om dagen er det litt om hverandre. Derfor passer jeg også på at jeg ikke er med på å "tappe" av den, men at jeg fyller den opp med hvordan jeg tenker på ting. Å ikke ha en destruktiv tankegang.

Fryser!

Det er ikke til å tro. Gradstokken viser 26 grader inne, og alikevel sitter jeg inntulla i ett teppe og nesten hakker tenner..

Turene hen til Egersund for å treffe Trico tar såpass mye på at jeg må være _litt_ forsiktig med meg selv... Liker det ikke! (sies med en litt rask og aggresiv stemme)

I dag så jeg Ellen (ene tantungen min) gå 17 mai tog med barnehagen. Det er sånt som må ses. Lille jenta som begynner å bli stor..

Rikshospitalet.

Det er vist under en måned til jeg egentlig skal inn til rikshospitalet for ny kontroll.

Ny kontroll for hva da? Noen som vil ta turen for meg? Tror ikke jeg vil gjøre så god nytte der inne.. Sitte stille og rolig ned å (igjen) få høre at jeg har kontraindikasjon for å komme videre... Eller lurer de meg bare til å tro at jeg har noe jeg skulle sagt?

Tenk at dette kan sluke meg så totalt! Helt utrolig..

Mutt.

Det føles ut som om jeg er ett tomt pølseskinn. Tro meg, det er en merkelig følelse. Man er liksom noe, men så er man ikke noe alikevel. Hvem bryr seg vel om ett pølseskinn?

Noen ganger kjennes det ut som om man er helt alene. Helt alene om å bære alt, helt alene om å håndtere ting, helt alene om å løse problemer. Problemer man ikke vet hvordan man skal løse..

Jeg tror ikke pølseskinn har det noe godt jeg...

Sliten.

Det har forøvrig vært en fin dag. Tur-retur Egersund hvor Trico ble kjørt hen for innkjøring. Egersund ligger to timer og femten minutter unna i rask bilfart over heia.. Langs E39 tar det vel godt over to timer og tredve minutter, samt masse andre biler. Heiveien er dessuten mye finere, selv om den er både bratt og svingete...

Trico til innkjøring ja... Bilder?

Ok da, ikke så vanskelig å be *ler*..

Her lærer Trico at vogna ikke er farligog plutselig hopper opp å biter han. Ta det med ro, etterhvert kommer vogna bak han. Med riktige og gode forberedelser så vil han bli en trygg og sikker kjørehest. Og jeg kan igjen satse på å trene min egen hest.

Lungeblødninger..

I hele vår har jeg hatt en del sånne små lungeblødninger. De er ikke farlige, men ubehagelige. Blødningene har stort sett kommet fra det samme området i bronciene..

Nå før helga kjente jeg at jeg fikk en lungeblødning. Uten at det kom noe blod opp... Dagen etter var jeg supertett i lungene.. Ennå ett par dager senere så hostet jeg opp en skikkelig klump, og sammen med den kom det også smerter i plauraen.. Inhalasjon, inhalasjon, inhalasjon..

Sansynligvis har jeg hatt en blødning litt dypt nede i den ene lungen. Siden jeg ikke klarte å få blodet opp, så har det levra seg nede i den lungen og har gjort meg uhyggelig tett i pusten.. Liker det ikke... Håper det nå er på retur..

Når man blør i lungene og dette kommer ut, så ser det så uhyggelig mye ut med en gang. Stort sett er det bare bitte lite, og jeg tar det bare litt med ro i noen dager. Denne ganger var det litt mer ubehagelig siden jeg ikke fikk det ut med en gang.

Nuvel. Det er fremdeles fint vær på sørlandet!

Gullruten.

Husker dere oppfordringen jeg kom med for en stund tilbake om å stemme på "I kø for livet"?
De vant sin katogori i går kveld!!

Gratulerer!

Hvis du vil se dokumentaren kan du se den HER.
Andre bloggere som skriver godt om dette kan du lese i disse bloggene:

Spor av Åshild

Frisk pust(bloggen til Truls Zimmer som var med i dokumentaren)

Nyter solen og varmen.

Den siste uken har det vært strålende sol og varmt. Mandagen flyttet jeg Trico hjem til ei venninne, så han står bare noen minutters kjøretur hjemmenfra.

Ingenting er mer tilfredsstillende for en hesteelsker enn å se på to gode hestevenner sammen som tydelig snakker samme språk og koser seg i sola. På beitet trenger Trico litt ekstra mat (eier ikke beite vett den hesten) og jeg får tilfredsstilt mitt sepåhesten behov..

På beitet i dag så la han seg ned når jeg var der. Da jeg gikk hen for å klø på han, la han seg helt ned, lukket øynene, ett lite sekund.. Full av tillitt til at jeg ikke skulle forstyrre han noe annet enn klø påfavoritt stedet... Solvarm hest på gressbeite lukter himmelsk. Hvertfall for meg..

Verandaen er ryddet (dog ikke vasket) og her litt innforbi kystlinja på sørlandet er det strålende vær og nesten vindstille. Selv om jeg bør være litt forsiktig i sola, så kan jeg ikke dy meg for å legge meg litt på teppet mitt i sola litt hver dag. Godt for kropp og sjel..
Hjemme gjør jeg litt (for lite) husarbeid, før jeg igjen tar turen opp for å se til min beste venn.

Dagene er rolige og bedaglige. Og gir rom for tanker. Sola varmer tankene til en fin tempratur selv om ikke alle er like gode tanker....

Selen til Trico.

Er den ikke flott på Trico?
Bare vent til det kommer vogn bak.

Å ikke klare å få trent hesten er kjempe tøft for meg. Det har alltid vært viktig for meg at hestene mine har vært i god form og velridde. Det siste året har ikke det latt seg gjøre med Trico. Jeg har ikke maktet det. Å få Trico til kjørehest håper jeg gjør at jeg kan trene hesten min mer. At jeg kan få glede av å se Trico utvikle seg til en flott bruks hest. Og ikke minst en flott kjøre hest. Mulig jeg må ha hjelp til å sele på og spenne for en gang i mellom, men kjøringen skal jeg nok klare. Det må jeg bare!

Jeg kan ikke få takket nok til alle dem som har vært med å bidra. Det å kunne bruke hesten sammen med meg selv, er ikke bare viktig. Det er livreddene. Det er jeg sikker på...

Våren og døden...

For en overskrift!
Den sier så mye.. Alikevel ingenting.

Det har vært noen helt fantastiske dager her på sørlandet. Nesten vindstille, sola står høyt på himmelen. N Y D E L I G ! ! !
Å ligge ute i sola kjennes godt for både kropp og sjel.

Samtidig setter varmen og våren folk i gang. De myldrer ut fra husene for å gjøre sine ting i hagen eller hvor det måtte være. Biler blir vasket, tun blir feiiet og raket..

Selv får jeg merke hvor anderledes ting er i vår i forhold til sist vår. Jeg har ett større alvor over meg. Tanker binder meg fast i bakken. Og fokuset sklir litt ut. Målsettingene bli litt ja og ha. Det er vanskelig å legge noen langsiktige planer..

Hvis og når er spørsmål som ligger meg tett på. Hvis jeg planlegger å gjøre sånn, går det bra? Hvis jeg får en infeksjon som ikke lar seg behandle, hva da? Når får jeg den infeksjonen som ikke lar seg behandle?

Ikke tenk sånn sier folk. Greit, jeg vil ikke tenke sånn, ønsker ikke, orker ikke, makter ikke...

Fortell meg da hvordan jeg skal tenke anderledes???

Hvordan holde disse tankene på avstand??

Nei se det er det ingen som kan svare på... De skulle prøve selv. Prøve hvordan det er å kjenne lungene rive i brystet bare etter å gå en trapp på 5 trinn. Det går, det vil alltid gå. Rivinga i brystet er der okke som.. Eller når de "løper" avgårde og jeg må be dem vente... Eller det ikke er overskudd til å vente særlig mye lenger..

Man ønsker vel bare at folk skal forstå, men den forståelsen er nok umulig å få. Med mindre personen har vært, eller er der, selv.. Aksept derimot, den må jeg nok gi meg selv.

Jeg er ikke redd for å dø. Redd for tiden før døden derimot... Ja det er noe annet...

Mage og ledd trøbbel.

Kan ikke skryte på meg den beste formen. Helt siden avsluttet kur har jeg slitt med magetrøbbel. Og de siste dagene har leddsmerter og manglende beveglighet slått til for fullt.

Jeg har prøvd å leke struts, men det funker ikke. (Lurer på om det er fordi jeg har for kort hals, eller at det ikke er noe tørr sand å stikke hodet ned i?) *gruble*...

Får se om ikke strutsen må ta ett overblikk i morra..