Da vi var på barnehjemmet før vi dro på safari var vi nede på kontoret hvor de har alle søknadene med barn som trenger faddere. Vi så oss da ut en gutt på 2-3 år som heter Vincent. Mammaen hans er blitt enke og har 5 barn totalt. De er i alder 3-12 år gamle.
I går var vi ute for å besøke dem. Da vi stoppet der huset var kom det 4 barn gående langs veien mot oss med plastkanner med vann. Selv Vincent måtte bære sin anndel med vann.
Mammaen var ikke hjemme, men ett av barna (de var alle sammen alene hjemme) løp for å hente henne. Sigbjørn delte ut sukkertøy til alle ungene som stimlet seg sammen mens vi ventet.
Hun var så glad for å se oss. Hilste skikkelig pent, og man fikk straks inntrykk av at dette var en kvinne som var ett skikkelig arbeidsjern. Dog skal det litt til å tjene nok penger til mat, klær, skolegang og alt annet som man må ha for å leve.
Vi fikk en omvisning i huset hennes. De hadde en liten åkerlapp (som to hestebokser) med mais, og huset var ett rom bygget av tre og leire med blikktak. Inne i huset var det senger omtrent uten tepper, og gulvet er selvfølgelig av jord. Kjøkkenet var fire stolper med en presenning tredd over. Det var ryddig og fint. Ungene gikk kledd i filler, men de hadde da tøy på.. De er heldige sånn. Området de bor i er ett bedre område. Ikke slummen. Og de hadde ett eget område. Godt for dem. Ikke mange som har det. Det gir ennå bedre muligheter for å gi dem god hjelp.
Nå vi fjern adopterer sånn som dette betaler vi 200 kroner i månden. Det hjelper ikke bare Vincent, men hele familien. Sånn som de lever er det nok til å dekke skolegang, mat, klær osv for hele familien så lenge hun også jobber i tillegg. Det må hun, og det vil hun nok gjøre. Hun har ikke fast jobb, men har strøjobber der det lar seg gjøre. Ikke enkelt å få til når man har 5 relativt små barn hjemme, samt at arbeidsledigheten er på 50%..
Jeg synes det er flott å kunne bidra til dette. Summen er så liten at selv med relativt liten inntekt har man råd til å donere vekk disse 200 kronene. Tenk at å droppe en fille ting her hjemme hver mnd, så kan man hjelpe en hel familie som virkelig har ingenting. Det er millioner av dem her nede. Og de har dessverre måtte sette inntaks stopp på søknader fordi det ikke er tilgang på nok faddere...
Sjekk ut:
www.kenyabarnehjelp.no