Mutt.

Det føles ut som om jeg er ett tomt pølseskinn. Tro meg, det er en merkelig følelse. Man er liksom noe, men så er man ikke noe alikevel. Hvem bryr seg vel om ett pølseskinn?

Noen ganger kjennes det ut som om man er helt alene. Helt alene om å bære alt, helt alene om å håndtere ting, helt alene om å løse problemer. Problemer man ikke vet hvordan man skal løse..

Jeg tror ikke pølseskinn har det noe godt jeg...