torsdag 20. august 2009

Det er ikke så lett om dagen.

Jeg kom ut fra sykehuset i går. Etter at antibiotikaen sakte men sikkert gikk ut av kroppen har jeg fått meg selv mer og mer tilbake. Nå har jeg tatt av smerteplasteret med morfin, så da blir det vel ennå bedre i løpet av ett døgns tid. Magen trøbler en del, men det vil den nok gjøre noen dager. Håper det ikke blir for lenge.

Det blir ikke noe mer kur nå. Altså; det blir behandling, men ikke sånn som vi har forsøkt nå med å slå ned den oppblomstringen jeg har hatt i lungene av Burkholderia som sakt men sikkert har kommet. Det nytter ikke uansett, så da er det liten vits i å tvinge seg selv gjennom en behandling som ikke har noe effekt på andre siden. Det tar livet av motivasjonen og håpet.

Jeg er ikke i noe bedre form nå enn det jeg var før jeg startet denne behandlingen jeg nettopp er ferdig med. Lungene er like tette, og jeg er like annpusten. Ikke så ille som at jeg går med en tung sten på brystet, men det er nok ikke mange dagene før den følelsen er tilbake igjen. Det er det tyngste å vite at det er sånn det er.

Jeg smiler og ler utenpå. Prøver hardt å holde humøret oppe. Inni meg griner jeg nesten hele tiden. Og kvelden og natta er en skummel tid. Når alle andre sover, og jeg ligger å hoster å prøver å sove. I natt ble klokka 3 før jeg fikk fred. Hostingen gjør at jeg ikke får sove, noe som igjen fører til tankespinn.

Hvordan forventer egentlig de rundt meg at jeg skal være i en sånn situasjon som jeg er i? Hvor sterk skal jeg være? Hva skal jeg tåle? Hvor mye skal jeg gå igjennom.

Jeg er sliten. Veldig sliten. Og det er ikke overskudd til å gjøre så veldig mye mer annet enn å være sliten. Innimellom kommer det noen øyeblikk som overskygger slitenheten. Og jeg holder fast i de med alt jeg kan og litt til. Gjør det beste ut av dem. Også prøver jeg å legge fra meg slitenheten her inne. Sånn at den ikke er så overskyggende her ute.

Det er ikke så lett om dagen. Men det er ennå vanskeligere om natten.

5 kommentarer:

Annika sa...

Kjære Klara-venn!
Eg kan ikkje på nokon måte klare å forestille meg korleis du har det no. Eg skulle så inderlig ønske at det var noko vi kunne gjere for å lette smertene dine, og la deg sleppe alle desse tankane.

Men det einaste eg kan gjere, er å sende over alle dei gode tankar og klemmar eg har. Tenker på deg kvar dag.

Stor klem!

Bibbis historia sa...

Oj vad ont att läsa att du har så illa men otroligt starkt av dig att berätta hur du mår..

Sänder många kramar och massor med styrka från mig. Kram Bibbi

Roar sa...

Huff Klara! Du har nok mer å slite med du en det jeg har. Jeg har heldigvis ingen smerter.
Føler med deg og følger bloggen din.

Åshild sa...

Godt sagt Klara. Det er ikke så lett om dagen. Men det er ennå vanskeligere om natten.

Skulle ønske jeg kunne trylle bort tunge tanker og smerter og gi deg tung myk søvn med rosenrøde drømmer i...

Men det hjelper jo lite. Alt jeg kan si er at jeg føler med deg og håper det kommer bedre dager og netter.

Lill-Hege sa...

Hei Klara :)

Håper det kommer bedre dager og netter til deg snart. Jeg prøver å overbevise meg selv i vanskelig perioder om hvor mye tankens kraft kan gjøre.
Jeg sender over positive vibber til deg og ønsker god bedring. Stå på !!