torsdag 27. august 2009

Hjelp til selvtillitt.

Heldigvis er jeg utstyrt meg god bagasje på både selvtillit og selvfølelse. Men når ting røyner på så er det ikke selvsagt at alt skal være like godt å godta og finne seg i. Derfor benytter jeg meg også veldig godt av hjelpen som jeg får av en psykolog med jevne mellomrom. Vet at jeg har skrevet noe om det tidligere, men synes det er en veldig viktig del av det opplegget som jeg har rundt meg. Psykologen min hjelper meg på mange måter. Der har jeg ett sted å legge fra meg vonde tanker. Ett sted å drøfte ting som kanskje ikke er så åpenlyst problem. Råd og veiledning på flere områder. Ett sted å være fortvilet. Drøfte følelsen av å ha kontroll, over å ikke ha kontroll. Hva hvis jeg ikke får ja til å komme på venteliste. Ja det er nok ikke noe som ikke tas opp.

Hennes jobb er ikke å fortelle meg hvordan jeg skal gjøre ting. Og det gjør hun ikke heller. Derimot gir hun meg verktøy sånn at jeg selv kan finne ut av ting. Selv komme med løsninger. Og så bygge meg sterkere på den måten. Nå om dagen er ikke selvtillitten så sterk. Men takket være den hjelpen jeg får, så vet jeg at den er der ett eller annet sted. Man må bare lete litt etter den. Samt få noen bekreftelser innimellom. Nå om dagen jakter jeg på fler bekreftelser enn jeg pleier. Hvorfor det er sånn nå er nok en sammenheng mellom flere ting. Det å miste funksjonsevne, det å bli klar over at man har mistet funksjons evne, tiden frem mot 20 oktober. Dårlig vær. Lite søvn (det begynner å komme seg forresten) og alt for lite aktivitet. Dagene blir fort veldig lange.

Nu vel. Fikk nå luftet vetet litt i dag. Hjelper veldig å bare få ord på ting. Ting som jeg ikke en gang skriver her inne. Ting som er skummelt å lese om, eller bare snakke om. Eller som ikke er for omverden å høre.

Det er utrolig viktig at psyken henger med når det stormer rundt en. Noen ganger er jeg redd for at den fysiske medisinen glemmer den biten...

2 kommentarer:

Anonym sa...

Når man mister alt det man synes er viktig og verdifullt for en selv, er det viktig at andre tydelig viser at man er verdifull. Så enkelt, og så vanskelig. Hvis man normalt sett er den som gir til andre, den som er sterk, den som sprudler, er det ikke alltid omgivelsene hverken ser eller skjønner at nå er det deres tur til å gi. Uten nødvendigvis å få noe tilbake med en gang.

Du er verdifull og fantastisk Klara. Det du har i deg har like stor verdi som det du kan. Det at du er her blant oss, blid eller ublid, har større verdi enn noe annet.

Stor klem,

S

Anonym sa...

Kjære Klara!
Jeg synes det det er fint at du skriver ned dine følelser, enten på bloggen eller litt mer privat. Har selv erfaring med at det er god hjelp i å skrive ned tankene sine, fortvilelsen, sinne og ellers det som rører seg inni hodet. Veldig bra at du får god hjelp fra psykolog. Det er helt nødvendig å kunne "lufte vettet" noen ganger.
Tror du er en fighter -- det hjelper så utrolig godt. Du kommer langt med det. Stå på!
Hilsen fra Vigdis