Her er det treningskamerat og dra opp av sykesenga vennen jeg bruker mest aktivt. De ferreste kan vel egentlig se at jeg har så vondt at senga egentlig er det eneste vettugde stedet å befinne seg. Men denne vennen får meg til å skifte fokus og glemme vonde tanker. Så lenge vi holder på.. Det er meg som har mye klær på *fnis*. Vennen er selvfølgelig hesten min Trico.

Trico, hesten altså, lærer å gjøre kunster. Og jeg lærer å lære Trico kunster.

Alle burde ha en sånn venn som jeg har. Men man må finne den vennen som passer for seg... Jeg kan ikke være uten min venn, og finner stadig på nye måter vi kan tilbringe tid sammen på. Uansett "vær og føre".
1 kommentar:
Slike venner er det mange som kunne trenge!
Hadde vi kunnet spurt Trico, så hadde vi sikkert fått et likelydende utsagn.
Stå på!
Legg inn en kommentar