onsdag 12. mars 2008

Burcholderia CenoCepacia

Da er prøvesvarene kommet. Og det bitte lille urealistiske håpet jeg hadde om at jeg "hadde" noe annet er borte.

Nå er det bare å legge mitt liv i RH sine hender å håpe på at dette går i mitt favør.

Eller: Dette livet går så lenge det går, så får RH bestemme om de vil være med å gi håp om muligheten til ett lengre (og bedre?) liv. Enn så lenge vil, og SKAL, jeg gjøre det beste ut av den situasjonen jeg er i. Men at det vil bli tøffe dager, det er det ikke tvil om.

3 kommentarer:

Anonym sa...

Håpet er lyserødt.
Virkeligheten er blodrød.
Og blodig urettferdig.
Men jeg vet at du klarer å
ikke gi opp, du klarer å kjempe!
For INGEN tar knekken på deg!
ÅF

Anonym sa...

Håpet er lysegrønt, mener no eg....

*Barbro

Anonym sa...

Ja Barbro, du har nok rett.
Men om håpet er lyserødt eller lysegrønt er det iallefall pastellfarget, lett og lyst. Og antakelig den dypeste egenskapen et menneske beholder, heldigvis