Kuttet ut kortisonen.

En god ukes tid før jul kuttet jeg ut kortisonen. Det har hatt sine negative sider, og sine positive sider. Negativt er at matlysten er omtrent borte. Det samme er energien. Er helt tom omtrent hele tiden, ikke en gang ett lite løfte om energi på morraen. Det positive er at jeg har normal søvnlyst. Også regner jeg med at kortison ansiktet mm forsvinner i løpet av relativt kort tid. I tilegg har det påvirket humøret ganske kraftig. Først var det store svingninger, men nå har det stabilisert seg på normalen. Er roligere i kroppen generelt, og det er deilig. Lungene er blitt litt mer obstruktive, men jeg klarer å håndtere det tålig greit tror jeg. Allergien jeg har på diverse husdyr slår litt mer ut, så jeg er litt rødflammete i huden, men må bare være nøye med å huske allergipillen.

Ellers har de nå funnet ut hva som er problemet i nakken som gjør at det dovner bort uti fingrene mm. Det er veneporten som legger press på en nerverot eller noe i den duren. Løsning: flytte veneporten til andre siden. For dere som har fulgt med bloggen så skjønner dere sikkert at det ikke er noe særlig bra alternativ. Derfor får vondt være vondt (så lenge det ikke er farlig, og ikke er så vondt at det påvirker for mye) helt til det MÅ gjøres noe med. Nå fungerer jo endelig veneporten så fint, og på andre siden har det bare vært trøbbel hele veien.

Til neste år har vi 5 års bryllups dag.. I den anledning har vi veldig lyst til å reise tilbake til det landet vi hadde bryllupsreise til, nemlig Thailand. Om det lar seg gjennomføre vet vi ikke helt ennå, men vi er godt på vei til å spare opp til turen. Håper det lar seg løse på ett vis. Det hadde vært utrolig deilig for oss begge to.