Innlagt med lungebetennelse.

På røntgen viser det at hele venstre lunge, og deler av høyre lunge er fulle av lungebetennelse. Ikke rart jeg er tungpusten. Ble lagt inn med en gang jeg løftet av røret til sykehuset og ligger nå å venter på at de skal få gang i veneporten sånn at behandlingen kan starte.

Ikke rart jeg har smerter i lungene altså.

Lungebetennelse?

Er det ikke noe ufyslige greier som heter stille lungebetennelse montro? Tror aldri jeg har hatt det. Lungebetennelse har jeg hatt. Anbefales ikke... Absolutt ikke. Stille lungebetennelser er vist noe gamle og syke mennesker får. Er jeg en av dem? En ting er sikkert, jeg er hvertfall ikke gammel, ikke i kropp.

Lungebetennelses lunger kjennes ut akkurat som lungene mine er nå. Bare at jeg ikke har feber akkurat nå. I løpet av dagen startet det også å verke i ledd og muskler. Ennå ett tegn på lungebetennelse. I tillegg til at jeg har klart å bare spise 3 skiver i løpet av dagen, dvs ingen matlyst overhodet.

Troooor kanskje det er lurt med en tur til legen i morra en gang. Dette kjennes ikke bra ut i det hele tatt. Det hadde vært fint, gi meg en skikkelig infeksjon nå som jeg har så mange planer i kalenderen.

Det er offisielt: JEG HATER CF! VIRKELIG, DYPT OG INDERLIG!

Søppelbøttebruk.

Møkk lei! Lunger som surkler, protesterer mot hvert pust, smerter, motløshet, trøtthet, sliten, utmattet, lite luft, aktiv pusting, tunge tanker, hodeverk, leddau.

LEI!

Dårlig vær, dårlig form.

Ikke overraskende så er ikke formen blitt noe bedre de siste dagene. Heller tvert imot. Sover litt på morrakvisten, eller er jeg mye oppe om natta.
I går og i dag har jeg også hatt markert mye mer slim i lungene. De er nesten på fase streik nå (fase streik= virker ikke til annet enn å sitte stille). Tvang meg selv i stallen i dag, tvang meg ut med hesten (i plask plask regnvær) og tvang meg til å kjøre hjem igjen. Kanskje ikke det lureste i dag, men det var nå en god følelse etterpå allikevel.
Selv om jeg ikke synes det er noe stas å hoste som om det høres ut at lungene vrenges, gispe etter luft som ikke er der, slippe alt som er i hendene for å bruke energien på å puste, i salrommet... Liker det ikke!

Det bekymrer meg litt at det ikke er noen infeksjon. Kjennes ikke ut som Burcholderia eller Staflykokk infeksjon. Det er bare lungene som ikke er helt på lag med meg. Hadde det vært en infeksjon, så hadde det da vært noe å behandle...

Høsten nærmer seg. Noe sier meg at dette blir en tøffere høst en noen sinne.

Alternativ storkontroll.

I sommer var det egentlig tiden for ny storkontroll på Ullevål Universitet sykehus på CF senteret. De har jeg ikke hørt noen ting fra siden ting ble "litt" komplisert i januar. Egentlig burde jeg ta kontakt (eller legen min) for å si at jeg ennå er i live, og fremdeles har bruk for deres tjenester (dryppende av ironi og sarakasme). Litt tenking frem og tilbake har ført til at jeg ikke gidder å bruke krefter på at min situasjon kan gi CF senteret kompetanse på ett litt annet sykdomsbilde innen CF. Vil ikke de, så vil ikke jeg heller. Og bruke krefter på å kreve det, gidder jeg hvertfall ikke.

Så derfor har jeg heller avtalt med legen min på sykehuset her hjemme om vi ikke kan holde storkontroll her, og følge opp med årlige kontroller i tillegg til det vi gjør på dagligdags basis. Dette fikk jeg da innvilget. Så i løpet av ett par uker går vi igjennom det samme som Ullevål ville gjort, bare på hjemme bane. Så vil legen min sende inn resultatene til CF senteret.

Det er min lege her hjemme som har styrt behandlingen de siste 5 årene. En behandling med utrolig tett og god oppfølging. Ærlighet og oppriktighet, og en dose spark i rompa når det har vært på sin plass. Hjelp med å få i orden hjemmehjelp og andre ting som har vært nødvenig. Trøstende ord når ting har sett helt mørkt ut. En god latter når formen har vært fin.

Jeg synes ting har fått en god løsning nå. Flere "unødvendige" turer til Oslo er ikke noe jeg trakter etter. Tett oppfølging her hjemme er mye enklere og bedre for meg. Synes jeg.

Ikke helt på topp.

De siste dagene har det vært litt ekstra tungt å puste. De siste nettene har jeg nok vært oppe 3-6 ganger hver natt. Hoster mye og er tungpusten når jeg ligger (og når jeg sitter eller står for den saks slyld).

I dag slo det inn med smerter i plauraen. Ikke konstant, men litt innimellom. Utover kvelden er det ikke akkurat blitt bedre og jeg puster som en blåsebelg. Måfåluftheletiden.

Har hatt en ørliten tempratur stigning, men ikke så jeg vil kalle det feber.

Jeg blir redd, bekymret og får mange tanker i hodet.

August.

Den siste uken har jeg prioritert Trico, Trico og Trico. Vi har kjørt og vært mye sammen. Det er utrolig moro å kunne drive med hesten sin igjen. Det er helt ubeskrivelig.

Jeg har mange tanker i hodet. Når jeg er med hesten, så slipper jeg fra dem. Og nå, etter lang tid, kan jeg igjen konsentrere meg om andre ting en "pjatt". Håper det varer.

Innimellom blir jeg utrolig redd for hva fremtiden bringer. Eller ikke bringer. Hadde jeg hatt mindre selvdisiplin og selvtillitt, så hadde jeg nok blitt helt lammet. Heldigvis klarer jeg meg bra.

Nå håper jeg høsten gir andre utfordringer en sykdom og sykehus. At den gode perioden jeg har opplevet varer. Jeg forventer det ikke. Forventer jeg det, så er jeg dømt til å bli skuffet. Det makter jeg ikke. Det er godt å kjenne sine begrensninger.