August.

Den siste uken har jeg prioritert Trico, Trico og Trico. Vi har kjørt og vært mye sammen. Det er utrolig moro å kunne drive med hesten sin igjen. Det er helt ubeskrivelig.

Jeg har mange tanker i hodet. Når jeg er med hesten, så slipper jeg fra dem. Og nå, etter lang tid, kan jeg igjen konsentrere meg om andre ting en "pjatt". Håper det varer.

Innimellom blir jeg utrolig redd for hva fremtiden bringer. Eller ikke bringer. Hadde jeg hatt mindre selvdisiplin og selvtillitt, så hadde jeg nok blitt helt lammet. Heldigvis klarer jeg meg bra.

Nå håper jeg høsten gir andre utfordringer en sykdom og sykehus. At den gode perioden jeg har opplevet varer. Jeg forventer det ikke. Forventer jeg det, så er jeg dømt til å bli skuffet. Det makter jeg ikke. Det er godt å kjenne sine begrensninger.