Planen var egentlig å reise hjem i dag. Fortsette kuren hjemme frem til fredag denne uka.
Som dere ser har jeg ikke skrevet så mye. Det er det selvfølgelig en grunn til. Jeg reagerer mer på denne behandlingen enn tidligere.
Lørdag var jeg ute hele dagen med ei venninne og hestene våre. En knall fin dag. Med godt utbytte både for hesten og meg. Men den kostet, men var absolutt verdt det.
Og jeg tenker på neste kur. Alt for tidlig å tenke på den nå, men denne behandlingen setter sine spor. Sånne spor som gjør at man gruer seg til neste.
Legen som går visitt spør om vi har diskutert langsiktig behandling. Nja, hva skal man si? Jeg må bare igjennom disse 12-14 dagene. MÅ, alltid, hver gang. Det er ikke noe alternativ. Denne kuren denne gangen skulle jo være alternativet. Så jeg vet hva min lege vil si når temaet kommer opp..
I går så jeg filmen den perfekte storm... Jeg ønsker meg den perfekte medisin.
Nå frykter jeg litt at jeg har begynt en rundans med infeksjoner. En rundans det er vansklig å komme ut av. Men jeg håper bare at det er denne behandlingen som gjør meg litt motløs og kraftløs...
God bedring til meg selv, stå på, dette klarer du! Det må jeg bare.
Jeg gikk fem på
for 9 år siden
4 kommentarer:
Jeg tenkte det nok, at det var en grunn til at det ble stille fra deg. Det slitet du har med antibiotikabehandling er noe skikkelig skitt altså! Jeg ønsker deg god bedring og håper at du glemmer etterhvert som formen vender tilbake,så du etterhvert gruer deg noe mindre for neste kur enn du gjør nå. Vi må bare se disse kurene som en "cellegiftkur"; den gir bivirkninger og setter oss helt ut, men er nødvendig for å holde det gående videre. Tvi Tvi, jeg tenker på deg!
Åshild
En behandling er en behandling er en behandling er en...
Kort sagt - slike ting tar på en kropp som allerede har hatt sin del av slitasje. Da har vi ikke engang begynt å snakke om det psykiske.
Noen og enhver kan bli oppgitt av an slik vond sirkel du i øyeblikket lever i. Jeg kan ikke gi noe universalråd som vil virke uansett - men det gamnle "Carpe Diem" (grip dagen) prøver jeg å leve etter.
Det hender det virker.
*sender en stor, varm klem*
Hold ut, Klara. Kjemp med alt det du kan. Vi tenker på deg, hele tiden.
Musketérsøster
Legg inn en kommentar