Hest er best til fjells!

For oss som ikke har de helt store kapasiteten i lungene er fjelltur nesten ett uoppnålig sted. Utrolig flott, men tar alt av krefter og litt til.

Når vi var avgårde på vår lille Norges utflukt i juni, kjørte vi plutselig forbi det stedet hvor Anne Kristin bor. Anne Kristin har jeg blit kjent med via internett, og det er også hennes bedrift som sponser meg med sele til kjøringen av Trico. Når jeg så at vi skulle forbi der, sendte jeg ei melding for å høre om hun var hjemme. Jeg ville svært gjerne takke henne personlig for det hun gjør for meg. Dessverre var hun ikke hjemme den dagen. I stedenfor fikk vi en stående invitasjon om å komme innom på veien hjem, bli over ei natt, og en tur på fjellet på hesteryggen.

Egentlig skulle vi en helt annen vei hjem..
Fristelsen av å kunne få se fjellet fra hesteryggen var for stor. Vi ombestemte oss i siste liten, og kjørte den veien på hjemveien.
Vi vil aldri noen sinne angre på det.

Sigbjørn ble plassert på trygge Kong Gla. En kaldblods hest som er western trent. Kong Gla er også utstyrt med skikkelig western sal, sånn at Sigbjørn (som ikke kan ri i det hele tatt) kunne sitte trygt.
Selv fikk jeg tildelt Bergmann. En stødig kaldblods kar.
Anne Kristin var med på Platon som guide (selvsagt).


Vi red først opp en bratt bratt bakke. Så gjennom småskogen før vi kom over tregrensa. Synet man har der er helt fantastisk. Det kan ikke gjennfortelles i ord. Og bildene gir langt i fra den rette beskrivelsen.

Hvis du virkelig har lyst på en opplevelse for livet, så vil jeg virkelg anbefale å sjekke ut Hest er best til fjells. Der har de hester til både korte og lange turer. Hester til folk som kan og ri og ti folk som aldri har sittet på en hest.