fredag 11. juli 2008

Infeksjon her og der.

For ei god ukes tid siden fikk jeg ett lite sår på leggen. Ganske så uskyldig. I løpet av ett par dager ble det en betennelse i dette såret. Jeg la på klorhexidin omslag (som vi gjør på hest) fordi jeg vet det ikke nytter å legge på noe salve ol. Det hjalp dessverre ikke. I løpet av lørdagen (jada, den lørdagen vi var i bryllup) så hovnet benet mitt opp, det ble rødt og veldig varmt. Det endte med at vil tilbragte bryllupsmiddagen på akutten i Kristiansand. Etter mye om og men fikk jeg legen der til å ta det alvorlig og etter vaktskifte fikk jeg gå å fortsette bryllups feiringen.

Synes kanskje behandlingen de satte meg på ikke var helt riktig, men jeg fikk beskjed om å komme tilbake dagen etter. Flink pasient som jeg er så gjorde jeg det. Av en annen lege fikk jeg da beskjed om at det var jo helt tåpelig for antibiotikaen virker ikke på ett døgn (som om jeg ikke vet det, tydelig at de ikke har prøvet å ligge i flere dager uten effekt av behandling ja).. Antibiotikaen vil uansett ikke virke på meg hvis det er en type jeg er resistent mot eller hvis dosen er for lav. I mange tilfeller får jeg dobbel dose av hva normale pasienter ville fått..

Etter 4(!) timer på akutten på søndag, hvor jeg til slutt truet med å reise hjem fikk jeg endelig snakket med medisins lege som hadde snakket med bakvakta på infeksjon/lunge. Jeg kunne selvfølgelig bare ringt rett dit med en gang, men så er det noe at man kanskje vil prøve å bruke de instansene som er først.. (Aldri igjen by the way). Bakvakta som var tilstede den dagen kjente til problematikken med betennelser i sår. Og viste at det potensielt kunne være farlig for meg hvis det fikk utvikle seg. Dosen med antibiotika ble doblet og beskjed til legen på akutten om at dette var alvorlig.

Nå har jeg fått antibiotika i nesten en uke. Hevelsen i benet gikk relativt fort ned, men såret ser like ampert ut. I kveld har jeg hvnet opp igjen i benet, og blitt mer rød nedover ankelen. Såret vesker en del og jeg har dessverre også tegn på å få infeksjon. I går var CRP ikke stigende, men den var ikke helt lav heller. Såret burde vel strengt tatt ha lukket seg nå, men dessverre tror jeg ikke det er nok med den antibiotikaen jeg får nå. Selv om resistens bestemmelsen på denne er nesten ok, så var det ingen til liten effekt sist gang vi prøvet den..

Nå ser jeg det uansett ann frem til mandag. Da er legen "min" tilbake på jobb (tror jeg) og vi kan ta en avgjørelse sammen på dette. Jeg vet egentlig hva jeg burde bytte til, men har ikke den typen liggende inne. Og disse legene som ikke kjenner meg ser bare rart på meg når jeg begynner å fortelle om hva og hvilken og hvorfor jeg skal ha den og den typen antibiotika. Feks så har sulfa (ett av de mest vanligste antibiotikaene) null effekt på mine infeksjoner selv om det viser full følsomhet for den.. Dessverre hjelper det så lite for min del at det virker i prøvekoppen hvis det ikke virker i kroppen.

Lærdom av dette:
Selv ett lite sår krever den høyeste kompetanse når det kommer til at det må behandles med antibiotika. Skulle egentlig ikke tro at det var lungelegers jobb, men tydligvis er det det. Hvertfall i mitt tilfelle.

1 kommentar:

Anonym sa...

Fyttigrisen så urettferdig Klara!
Dette kunne du døtte meg vært spart for. Klart du kjenner kroppen din og antibiotikaens virkninger og bivirkninger mye bedre enn tilfeldige leger! Lurer på om vi må omskolere oss til leger vi CF-ere, så vi får formell lisens til å iverksette den behandlingen vi selv vet virker.

Håper den faste legen din finner utav dette beinet snarere enn snarest!

Å