Beklager manglen paa 3 bokstaver, ikke norskt tastatur gitt..
Da er det gaatt rett over ei uke siden jeg kom hjem fra Rikshospitalet med den nedslaaende nyheten om jeg faar muligheten paa videre haap. Jeg fikk beskjed om aa leve det jeg kan mens jeg orker, samtidig som jeg skal gaa rundt aa ikke ha peiling paa hva jeg kan forvente av hjelp naar de lungene jeg har naa ikke kan mer... Ikke ha peiling paa hva jeg kan faa lov aa haape paa og onske.
For en god uke siden hadde jeg en to do liste. Den inneholdt ting jeg kunne tenke meg aa gjore naar jeg en gang fikk nye lunger, ting jeg ikke har rukket aa gjore ennaa.
Paa naavaerende tidspunkt er listen lagt helt bort. Javel, den dukker opp innimellom, men da trykkes den fort tilbake.
Men jeg holder paa aa opparbeide meg en ny liste.. en liste over ting jeg kan gjore i dag, og ikke utsette til i morra. En liste over ting som er oppnaalige aa gjennomfore i den formen jeg er i naa, i den tiden jeg har forran meg. Neivel, det blir ikke de store fysiske tingene, men de er ikke tatt helt vekk, jeg maa bare finne andre maater aa gjennomfore de paa. Nye vinklinger, nye tanker og ett annet slags haap kanskje?
Jeg er paa ingen maate ferdig med Rikshospitalet. Det er mye som maa finnes ut av for jeg kan faa mitt endelige svar. Men jeg skjonner jo at min situasjon er alvorlig, og paa ingen maate greit. Hvis jeg skulle komme igjennom naaloyet, saa er det dessverre ogsaa sjangs for at jeg ikke faar det saa greit etter en eventuell operasjon som andre. Faren er storre for at det skal gaa galt.
Innerst inne har jeg nok vist at det har vaert saann, men jeg har valgt aa ikke forholde meg til det. Det maatte jeg, og maa jeg naa..
Min mann og jeg reiste paa ferie for aa bare faa tid oss to sammen naa. Snakke om ting videre, og prove aa legge noen planer. Tro meg, det er ikke lett. Ikke lett i det hele tatt. Nesten en umulig oppgave. Da hjelper det at jeg har den holdningen at problemer er til for aa loses. Haaper dette ikke blir ett alt for stort problem.
Naa maatte jeg bare legge fra meg noen tanker for i kveld. Det tok 3-4 netter for jeg klarte aa sove ei hel natt, og jeg prover virkelig aa holde tankene under streng kontroll naa. Dessverre klarer de aa skli litt ut innimellom..
Jeg kommer sterkere tilbake. Jeg lover.
Klara
Jeg gikk fem på
for 9 år siden
5 kommentarer:
Det kan høres banalt ut, men jeg tror du er i ferd med å skifte fokus over til noe som er nødvendig uansett hvordan det går - lev mens du kan, eller for å si det på fint: "carpe diem". Som du sier selv så er livet etter en transplantasjon ikke nødvendigvis noen dans på roser - det er mange ting som kan skje og det er mange ting å ta hensyn til. Ettersom du allerede nå synes å konsentrere deg om "her og nå", så er du på vei til å kunne klare deg bra.
Ha en fortsatt God Ferie!
PS Værmessig går du ikke glipp av noe som helst...
Dette kommer til å gå bra Klara, vi er mange som støtter deg, uansett hvordan den endelige avgjørelsen blir!
Kos dere masse de siste dagene av ferien!
PS: Savner deg på forumet! Du har mange hvite bokser å bekjempe i tiden fremover;-)
Heisann!
Jeg er ei jente på 25 år som har fulgt litt med på siden din, og tårene triller stadig. Er ikke mulig å kunne sette seg inn i din sitivasjon, men takene begynner jo og vandre.
Men jeg har et lite "tilbud" til deg... Både jeg og min samboer driver med trav, noe han og familien har gjort hele livet, og jeg de siste 7 årene. Han har jobbet hos flere travtrenere, kjørt NM de siste to årene og i fjor representerte han Norge i EM som ble avholdt i Italia. Vi bor på et lite og koselig sted, med stallen rett utenfor døra. Og Stian har temt og kjørt inn en god del hester. Mitt tilbud til deg er at han/vi gjerne vil hjelpe deg med og kjøre inn din hest. Og det vil kun koste deg utgifter for kraftfôr, flis og høy... Vi vil ikke tjene noe på det!! Vil kun hjelpe deg så du kan få enda større glede av din hest! Fra jeg var 7 og fram til jeg begynte med trav var det ridehester som var min "linje" Så jeg vet litt om oppførsel og tankegangen på en ridehest vs en traver. Vet at dette kanskje blir et stykke unna deg, men jeg ville ihvertfall komme med forslaget! Hvis du vil kontakte meg, så kan du sende meg en mail på adr: mayabjerke@hotmail.com
Så kan vi snakkes nærmere der.
Mvh May-Britt
Du vet at jeg tenker på deg
Og at jeg tenker omtrent de samme tankene som deg om dagen.
Jeg vet at du vet hvem jeg er.
Lite vil glede meg mer enn om disse hestegreiene kan løse seg for deg!
Tusen takk for kommentarene dere.
Rune: Ja, jeg har alltid hatt det fokuset at jeg lever mens jeg lever.. Gjerne Carpe Diem om du vil.. Men det er ikke alltid like lett når en har det tøfft. Det vet du sikkert mye om.. Og noen ganger føles det som om jeg er 50, og ikke bare de 26 årene som jeg er... Og at jeg har mye å lære, det er det ingen tvil om. Jeg må lære meg å sette pris på det jeg har!!!
Totallyreal:
Jeg tar kontakt via mail. Må bare sjekke ut en del ting først. Som du sikkert har lest, så er det ett forum som har satt i gang en kronerulling for å hjelpe meg med gjennomføringen av en innkjøring av Trico. Kanskje det kunne vært med til å øke min glede av egen bruk av hesten... Takk for omtanken, du hører fra meg..
Anonym: Vi snakkes!
Ida: Takk!
Legg inn en kommentar