torsdag 10. januar 2008

Hva nå?

Kort oppsumert kan jeg vel si at det ble ett svar som står mellom 2 og 3. Og dessverre føler jeg akkurat nå at det heller mer mot 3 enn 2..

Jeg orker ikke skrive så veldig mye mer akkurat nå. Jeg har vel fått meg en skikkelig knekk, og må slikke mine sår før jeg går ut i ny "kamp". For svaret er ikke endelig på 3.

Så lenge det er liv er det håp!

Heldigvis så har jeg "god" tid å gå på, da jeg er i relativt bra form på prøver og tester. Men sitte stille å vente på at det skal ordne seg selv, nei det er ikke aktuelt!

Vist alt går etter planen kommer det en artikkel i Fædrelandsvennen i morra. Og aldri har jeg vært så glad for å ha med meg en journalist som i dag. De vet å stille spørsmål..

6 kommentarer:

Anonym sa...

Dette var fryktelig trist å høre Klara. Du må bare stå på videre, og vit at vi er mange som støtter deg og beundrer deg!

Klem fra Milda

Anonym sa...

Alle mine varme tanker til deg!
Så lenge det er liv er det håp!

Anonym sa...

Synes det var synd du reiste fra RH med en ganske dårlig følelse. Kanskje får vi svar på hvorfor det i morgendagens artikkel i FVN, eller kanskje du utdyper mer etterhvert.

Vi bryr oss om deg Klara og ønsker deg alt godt. Måtte du få det som du ønsker en gang i fremtiden.

Anonym sa...

Tenker på deg Klara og synes det var leit med den beskjeden du fikk.

Rune Eide sa...

2,9 er ikke 3. Du sa det selv: så lenge det er liv er det håp - stå på videre!

Anonym sa...

Heisann Klara.
Nå er jeg kun oppdatert her gjennom bloggen din og det jeg skriver er kun på bakgrunn av det jeg leser her.

Trist at det ikke gikk slik du håpet på ved Rikshospitalet. Men uansett så sender jeg deg noen gode tanker på veien videre.
Lov meg å stå på og ikke gi opp, til tross for at livet ikke alltid oppleves like rettferdig.

Husk at du har masse styrke og gode kvaliteter som mange vil misunne deg.
Stor klem fra PES.