Likegyldighet er den farligste av alle følelser. Slutter ma å føle, og slutter man å bry seg, så er det ikke mye igjen annet enn seg selv.
Jeg er sint! Sint fordi jeg har "alt", men likevel så lite. Sint fordi jeg ikke klarer å gjøre det jeg ønsker mest i verden. Sint fordi jeg ikke klarer å akseptere at sånn er det.
Sinne er bare en uttrykksmåte for en annen følelse, sier ei god venninne av meg. Javel, greit nok. Men hva er da den andre følelsen? Eller er det flere følelser? Jeg er nok lei meg, og oppgitt (hvis man kan kalle det en følelse) og mye annet som jeg ikke klarer å sette ord på.
Jeg er nok langt ifra likegyldig. Tvert i mot. Følelsene mine ligger godt klistret på utsiden. Jeg kan kle over dem, men trenger ikke grave dypt for å finne dem. Hvis en ønsker. Tror ikke det er så mange som ønsker følelsene mine. De er så kraftige at de er redde for at de ikke skal klare å se dem i dagslys. I mørke blir alt litt mer skjult.
Skriftlig er følelser tryggere, men de blir også litt mer bleket. Og man trenger ikke forholde seg til reaksjonen på følelsene. Og hva er viktigst? Følelsene, eller reaksjonene på følelsene?
Jeg gikk fem på
for 9 år siden
6 kommentarer:
Den lærde sosionom
kan opplyse
at bak sinne
ligger
sorgen...
I dette innlegget har du nesten disposisjonen for en hel bok. Det er boken om deg selv, om ditt liv og om reaksjonen(e) på ditt liv.
Den boken kan bare du skrive; den er du i ferd med å skrive. Du kommer med utropstegn og spørsmålstegn. Alle liv gjør det. Det er ikke gitt at du får noe svar tilbake på alle sammen, men de må likevel ropes og stilles. Som du har gjort.
I en slik "bok" (som livet) er det ikke målet som er det viktige, men veien. Det at du stiller spørsmål, roper og skriver ut følelser kan skaffe deg de noen av svarene du trenger - fra deg selv.
Forsett - denne prosessen hjelper deg og andre som leser deg. Kanskje en dag så kommer papirversjonen?
Ja det kan hende "sosioanomen". :-|
Runee; ja kanskje dette er begynnelsen på papir utgaven, hvem vet...
Når jeg er sint og lei går jeg en lang tur. En tur som kjennes i kroppen. Da letter mitt sinne. Og jeg innser at jeg er heldig og priviligert som kan gå når jeg selv vil. Hyggelig at du stakk innom hos meg idag og ble med meg på tur :-)
Når sommeren kommer håper jeg du får ønsket ditt oppfylt om en Vestlandstur og Fløybanen må du få med deg.
Kanskje jeg burde tatt en tur selv og knipset litt bilder slik at jeg får vist deg noen som kan lokke deg over til Bergen. :-)
når jeg blir sint er jeg egentlig bare veldig lei meg.. så tror sosionomen har rett.
Jeg er her og jeg leser.
Men jeg har ikke ord, bare tårer.
For det er så forbannet urettferdig
Skulle så ønske at det var noe som helst,jeg kunne gjøre for deg. Men jeg finner bare avmakt.
-Julia-
Legg inn en kommentar