Nettvenner, mer enn nettvenner.

Jeg sitter her.
Tårene de bare triller av takknemlighet.

Jeg har vært aktivt medlem av et hesteforum siden juli 2006. I den tiden har ting endret seg drastisk for min del. Jeg har blitt mindre og mindre aktiv i det "ekte" livet ute i fysisk aktivitet, og blitt "tvunget" til en mer stille sittende tilværelse. Som aktiv hestejente er det utrolig vanskelig å hele tiden akseptere at jeg ikke klarer å gjøre mer med hesten enn det jeg gjør.

Jeg har lenge gått med en drøm om å lage kjørehest av Trico, men økonomien har ikke strukket til. Nå hadde jeg endelig klart å spare opp pengene til å få han kjørt inn + utstyr. Så får jeg en sånn beskjed som jeg har fått denne uka. Og jeg velger at det å prioritere en ferietur for min mann og meg er viktigere enn å kjøre inn hesten som sansynligvis vil bety at jeg vil kunne bruke han mer selv.

Nå har hesteforumet gått inn å startet en kronerulling for at jeg skal få kjørt inn Trico. Og jeg har ikke fått lov å si nei. Og hvordan skal jeg klare å si nei til å få en drøm oppfylt? Oppfylt mens jeg ennå kan klare å ha glede av den?

Tråden en av medlemmene har startet ser dere
HER

Nettvenner er ikke bare sånne som ikke bryr seg. Og jeg har nesten ikke ord for hva jeg skal si. Og ikke hva jeg skal gjøre.

Så derfor sier jeg bare en ting. Tusen, tusen millioner takk mine VENNER!!!