ØNH fobi

5 år gammel fikk jeg lagt inn dren i begge ørekanalene mine. Da jeg var 8 år var jeg mye plaget av øresmerter på venstre øre. En ØNH lege fant ut at drenet hadde satt seg fast på tvers inni øret..
Egentlig skulle jeg legges i narkose når det skulle tas ut. Men pga "evigvarende" infeksjon fant de ut at drenet bare måtte ut.

For å si det enkelt:
3 sykepleiere holdt 8 åring som var vettskremt og hadde ekstremt vondt.
1 lege dro ut dren + hele trommehinna...

ØNH leger var bannlyst og jeg laget stort leven hver gang de i det hele tatt tenkte på å røre ørene mine. Men så måtte mandlene tas, og når jeg lå i narkose så så legen i ørene mine, og på venstre side var det ingen trommhinne. Første legen ville ikke gjøre noe så lenge han ikke fikk se eller røre ørene mine før en eventuell operasjon. Men foreldrene mine forlangte legebytte. Han nye legen brukte lang tid på å forklare en vettskremt 14 åring hva som måtte gjøres for at det skulle bli bra. Hva han måtte få lov til, og jeg fikk lov å bestemme hva han ikke fikk lov til. Feks det å blåse luft inn i øret var noe som var fy fy, men han fikk se... Det måtte tas brusk fra ett eller annet sted for å så festes inn i øret der trommhinna satt tidligere. Jeg ville selvfølgelig sove hele tiden da, men han måtte få lov å se jevnlig i ørene mine etterpå. Noe jeg gikk med på, såvidt.

Etter operasjonen ble jeg plutselig ei jente som elsket å svømme. Plutselig kunne jeg stupe i bassenget. Og vask av hår var ikke ett mareritt..

Men min tillitt til ØNH leger var ødelagt. Tannlege besøk er helt grusomt, men det at jeg kjenner tannlegen så godt som jeg gjør, og at jeg stoler på henne, gjør at det går greit. Alt som skal gjøres "i hodet" har jeg helt noia for. Skrekken slår helt inn til benmargen.

Da jeg var 16 måtte bihulene opperers og tømmes for grums. Legen på Ullevål måtte opp å kikke. Jeg aner ikke hvor lang tid han brukte på å få lov til å bare se. Men med god tid, så gikk det seg til. Og tømt bihulene for grums har jeg vel gjort 4 ganger til nå. Men alltid under narkose. Ikke snakk om at de får gjøre det i våken tilstand på meg, selv om det er vanlig på voksne pasienter.

For 1-2 år siden måtte jeg sette inn ny veneport (plastdings til å sett IV medisin i som ligger der hele tiden). De skulle sette den inn under lokalbedøvelse. Jeg fikk mye beroligende. Faktisk så kan jeg ikke huske så mye selv. Men jeg gikk fullstendig i panikk. De måtte legge meg i narkose.

Nå kan de kikke opp i bihulene mine uten at jeg får helt panikk. De kan kikke i ørene mine. Men med en gang jeg føler at ting ikke er under min kontroll, så mister jeg hodet.

I morra blir det spennende på flere måter. Legen jeg stoler på mest i verden skal ta en bronkoskopi. Og noe sier meg at det ikke er noe jeg vil sette så veldig pris på... Kan jeg klare å overlate kontrollen til legen min?

Jeg gruer meg til i morra...