Veien videre går fremover!

Først må jeg bare si tusen takk for masse engasjemang fra mange personer den siste tiden. Det varmer at så utrolig mye at mange bryr seg.

Jeg har egentlig lyst til å skrive ett knakende bra innlegg om alt det jeg føler, men vet ikke hvor jeg skal begynne.

Uansett hva som skjer videre så velger jeg å leve livet. Ikka bare henge på som en filledukke. Valg skal tas utifra de forutsetninger jeg har for å velge, og valgene jeg tar skal være for å øke livskvalitet min og til de jeg er sammen med som er rundt meg. At jeg ikke vet hva fremtiden bringer får jeg bare legge bak meg som best jeg kan. Det er da ingen som vet hva fremtiden bringer.

At det vil bli tunge dager er det ingen tvil om, og det er heller ingen tvil om at det vil være tøffe valg som står for tur. Og at det kanskje må jobbes litt hardere for å få ting til, det må jeg bare se på som en utfordring. En utfordring som jeg skal klare å ta tak i, på godt og vondt.

Også må jeg ikke glemme de fine øyeblikkene. Fra de aller minste, som at feks ei lita tulle på 2 år kommer løpende med armene mot meg, til at ett helt internett forum sette i gang en kronerulling for at jeg skal få ennå større glede av min gode store firbente venne Trico. Slikt varmer på så mange måter. Og gir også en beskjed om at man ikke får lov å gi opp. For det vil ikke de rundt godta...

Bloggen er og blir min gode venn i mange tankefulle stunder. Og jeg håper dere lesere får glede av den i lang lang tid fremover..

(kommentarene som er kommet den siste tiden, får jeg ta litt pø om pø)