torsdag 28. februar 2008

Hvem er jeg egentlig?

Jeg er ikke beskjeden. Det kler meg ikke!

Glede
Å gjøre andre glad en dag, gjør at jeg selv blir glad. Å spre positiv energi hvor enn jeg ferdes, det er egentlig mitt varemerke. Å vise andre at ett smil gjør ting så mye enklere er ingen sak, bare gi de ett smil...

Engasjert
Til tider litt for mye. I emner jeg kan noe om, men også emner jeg ikke kan noe om. Kan godt lage en god diskusjon og jeg er gjerne den som lager det varmt..

Tilstede
Jeg er! Og selv om jeg kanksje ikke er den som tar mest plass, så er jeg der. På godt og vondt. I en film vi alle kjenner så sies det; nobody puts Baby in a corner, Baby kan lett byttes ut med mitt navn.

Sta
Igjen på godt og vondt. Jeg har alltid rett! Og jeg klarer det alltid. Det siste er hvertfall sant. Setter jeg meg en idè i hode, så skal det være helt umulig før jeg legger inn håndkleet. Ingen kamp er tapt før kampen er over! Og hvem bestemmer om kampen er over?

Snakkesalig
Dere som har møtt meg vet vel at munnen omtrent aldri er lukket. Håper bare det kommer noe nyttig ut... Noen som kaller det munndiare. Men man kan jo se på det på flere måter; de fleste skal jo tross alt snakke til de er godt over 80. Og hvis jeg skal snakke like mye som dem, men leve under halvparten av deres tid... Ja da sier det seg selv; jeg har masse å si, og jeg passer på å få sagt det... Eller skrevet det!

Planlegge
Jeg er en hai på å legge planer. Og setter jeg meg en plan i hode, så klarer jeg stort sett å gjennomføre den. Jeg liker også å planlegge for andre. De planene er ikke så lette å gjennomføre...

Temperert
For ikke så mange år siden ville jeg skrevet at jeg var tempramentsfull. Tja, jeg kan ennå skyte fra hofta, men det skjer ikke så ofte. Montro om det er klimakatastofen som også har rammet meg?

Sosial, alene og med andre
Å sitte alene å lese en god bok, eller bare se utover vannet. Eller å samles i festlige lag og skravle til dagen er omme...

Ironisk
Å komme med bemerkninger er vel noe jeg er flink med. Noen ganger helt for meg selv, andre ganger høyt og tydelig. Det betyr ikke at bemerkningene skjønnes!

Alt dette dere leser her er egentlig meg. Og det er der ennå. Det ligger bare så forbaska langt inne akkurat nå. Jeg håper en dag igjen å kunne finne frem til den personen. Jeg liker egentlig den jeg er, jeg har ro med meg selv og en enorm selvtillit. En selvtillit som man ikke skulle tro var mulig. Den finnes inni meg, ett sted, der inne...

3 kommentarer:

Anonym sa...

Å vite at man faktisk er seg selv, der inne, bak alle vanskeligheter, kan være styrkegivende i seg selv. Når livet ikke er som man ønsker, og man tvinges til å (overfor)bruke sider av seg selv man helst skulle sluppet å bruke, da er det godt å minne seg selv om hvem man egentlig er.

Og slettes ikke dumt å minne menneskene rundt seg på det heller!

De som leser bloggen din, får hjelp til å hjelpe deg. Av deg. Det er en stor og god ting :-)



Musketérsøster

elx sa...

Jeg kan bare si at du kjenner deg selv godt, for jenta du beskriver er den Klara jeg har møtt!

Men du glemte å si at du er veeeldig mye penere i virkeligheten enn på bilder da *fnis*
(hilsen en som ikke alltid tenker før hun snakker)

Rune Eide sa...

Du er den du er, og det skal du være glad for. Dersom det er noen som har store vanskeligheter med å forholde seg til det, så er det de som har et problem - IKKE du.

I slike tilfeller er jeg sterk tilhenger av Kardemommeloven :-)