Til tross for dårlig form den siste tiden har jeg reist bort til Trico som står til innkjøring hos Ole Johansen. Noe jeg absolutt ikke angrer på!
For å få en liten opptur startet jeg opp med en litt større dose kortison, som muligens gjør at jeg orker litt mer enn jeg egentlig burde (falsk energi nivå). Det er utrolig deilig!
I går kjørte jeg Trico for første gang helt helt alene. Ole kjørte først en runde, så var han med når jeg kjørte en runde, og helt til slutt kjørte jeg en runde alene.
På morraen i dag startet vi opp med å finjustere litt kommunikasjonen mellom Trico og meg i rundpaddoken. Jeg fant ut i går kveld at det kanskje ville være lurt å "tørr trene" på stemmekommandoene som må virke når jeg kjører. Arbeidet der virket over all forventning. Så når jeg selte opp på ettermiddagen lå alt ann for en perfekt runde. Perfekt den ble! Jeg startet ut alene. Trico var lydig og fin for alt av hjelperer. Første runden bare strålte jeg, andre runden (etter flere strekk med trav og galopp økter som jeg ikke ville klart å gjennomføre under riding) trilte tårene av stor glede. Å endelig kunne gjøre det som jeg liker best i hele verden, men som sakte men sikkert har blitt tatt fra meg, det er helt utrolig. Mestring kan være så mye, men å ta tilbake noe man trodde var tapt er en helt fantastisk følelse.
Jeg gleder meg til mer av denne følelsen.
Jeg gikk fem på
for 9 år siden
4 kommentarer:
Så fantastisk kjekt å lese, Klara! Eg gler meg til å følge med vidare. Håper dokke får ei fin veke vidare hos Ole. Klem, Annika!
Fantastisk godt å høre, Klara!
Skål for deg! Du er tøff og modig og seig og utholdende og tar sjumilssteg når kreftene er som minst! Håper denne sosiale medisinen kvikker opp kropp og sjel! Gleder meg med deg! Å
Strålende Klara.
Og for en hest du har!
Kære Klara,
Hvor skønt at læse at det går godt med hest og vogn.
Glæder mig så meget på dine vegne.
Astrid
Danmark
Legg inn en kommentar