Lang uke.

Og den er ikke over ennå.

Det ha vært noen utrolig tøffe dager. Ofte har jeg hatt lyst til å bare grave meg ned og legge meg langt under dyna.

I går kveld forsøkte jeg meg på en tur ut. Det var en stop påkjenning bare å få på seg klær. Den lille timen ute tok helt piffen av meg, men det gikk. Ble litt mer hosting utover kvelden, og var helt helt ferdig.

Nå har jeg kuttet kraftig ned på smertelindringen, kjemper om å få kontroll på hosten og dreneringen. SKAL hjem i morgen (onsdag), men den planen kan endres.

Ellers kjenner jeg meg som en tygd og utspytta kjøttkake, og ser vel deretter ut.

Det er bare en uke til jeg skal inn på Rikshospitalet nå. Overnatting og tur frem og tilbake er orndet. I morgen skal det lages en slagplan. Hadde vært fint om jeg fikk bittelitt overskudd i løpet av helga. Det blir Trico sin oppgave å løse den biten håper jeg. Kanskje det vil være mulig å få til en kjøretur med han. Noen som melder seg frivillig som groom?