Luften er gått ut av ballongen... Ett typisk uttrykk jeg jeg bruker når jeg har gjort litt for mye å så satt meg ned for å hvile. Alle kjenner vel til den følelsen av en eller annen grad.
Det er HVA som har fått luften til å gå ut av ballongen som har noe å si. Å trenger jeg å si mer enn at det har innebært fire lange ben, mørkebrun blank og glatt pels, store blide ører vendt mot meg, og varme varme øyne som sier mer enn tusen ord...
TRICO!!!!
Sånn på vårparten hadde jeg en økt hvor jeg trente litt med rullestolen og hesten i sammen. Ikke var det noe problem da, og ikke var det noe problem i dag. Han bryr seg ikke om hva hjelpemiddel jeg kommer i, bare jeg kommer. Og arbeidet med å lære han å flytte seg for minimale hjelpere gjør det ennå enklere når jeg sitter. Ikke at jeg gjør så mye. Bare leier han til stellespiltet og klør han på de stedene som jeg vet er favorittene hans. Digg og igjen se kløleppa forme seg over at jeg treffer de riktige punktene.
Venninna mi red i dag. Jeg sitter på tribunen å lengter. Lengter etter å kjenne de bevegelsene som jeg kjenner så godt. Kjenne samspillet og vennskapet som oppstår og er. Og ikke minst bruke kroppen. Både min og hestens. Både han og jeg liker det. Ingen tvil.
Det er fantastisk at han står på Epona. Det ligger nærme sykehuset, og det er når jeg er der at sjangsen for en tur ut dit kan la seg gjennomføres. :) Så selv om det ikke er så ofte, så betyr det EKSTREMT mye. :)
Test
for 8 år siden
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar