Ikke si noe galt!

2. juledag begynte jeg å reagere på medisinene med ennå mer smerter i leddene. De er stive og vonde og vil ikke lystre det hjernen gir beskjed om. Kortisonen gjør at de ikke hovner så mye opp, men finger leddene er røde og ømme å ta på.
2. juledag ble jeg helt tatt på senga. Og tårene sto ut av øynene hele dagen. I går var jeg litt mer forberedt, men det gjorde ikke smertene så mye mindre.

I natt har jeg kanskje sovet 2 timer. Er ikke helt sikker. Opp og ned, frem og tilbake. Smertelindring er oppskrytt. De sier det bare har noe med mengde å gjøre, men magen min sier at mengden er mer enn stor nok.

Og når smertene tar over på dette viset, ja da følger tankene fort etter...

Pass dere, for jeg biter!