Skyte i blinde.

Nå har det gått 14 dager siden jeg ble skrevet ut fra sykehuset etter den stille lungebetennelsen. Formen er ikke bedre, tvert imot. Det går jevnt og trutt nedover.

Nå har vi startet med å skyte i blinde. Ett litt stygt sår etter innleggelsen av veneporten gjør ting litt mer komplisert enn ønsket, så skytingen blir litt vanskelig. (Som om ikke den er vanskelig nok).

Derfor blir det å starte opp med antibiotika i tablett form som hvertfall vil ha effekt på såret. Lungene vil de nok ikke gjøre noe med. Hvis vi bare får såret under kontroll, så skal vi muligens starte opp med astmadrypp. Det har jeg rett og slett ikke helt kontroll på hva er for noe, men det er en dagbehadling over flere dager med ett eller annet kortisol middel.

Jeg prøver å holde humøret oppe, men det går veldig veldig trått. Føler jeg går ett skritt frem, så en hel masse skritt tilbake.