tirsdag 28. september 2010

Mange dager på sykehus.

Vil det nok bli.

Beklager for dårlig oppdatering. Den henger sammen med dårlig form. Fra sist oppdatering ble jeg bare tettere og tettere i lungene. Så ble det snakk om broncoskopi før helgen, men det ville ikke jeg da det ikke var noen lungeleger på vakt i helgen. Siden jeg var såpass tett bestemte de to legene som har broncoskopert meg tidligere at de kunne være tilgjenglige i helgen i tilfelle det ble plutselig behov for å fjerne slim fra lungene.
Helgen gikk greit nok inne på rom 176. Bortsett fra økende plaura smerter, tettere lunger og en god del hoste.

Det ble fort avgjort på mandag at broncoskopi var løsningen. Anestesilegen var innom å sa hei og plutselig befant jeg meg oppe på kirurgisk avdeling. Så sov jeg. Når jeg våknet sov jeg ennå mer. Legen kom innom og raskt fortalte meg at jeg hadde fått kramper og noe av narkosen, og at ting hadde vært skikkelig skummelt en stund. Da de endelig hadde fått intubert meg hadde krampene presset så mye slim ut av de ytre delene av lungene at skopet gjentatte ganger var blitt fylt med slim i starten. Dette var nok det som forklarte den store nedgangen i metningen mens krampene holdt på. Etterhvert som de fikk ut slimet gikk også metningen opp igjen. Og det var jo bra. Legen hadde virkelig fått opp mye seig grønn gugge. Noe var såpass seigt at han mente man kunne se avstøpninger av lungene fra det.. Ekkelt.

Etterpå ville jeg bare sove mer. Sov ned til avdelingen, og sov videre utover dagen. Kvelden var jeg våken litt innimellom, men for det meste ville jeg bare sove. Sent utpå kvelden fikk jeg prøve meg på litt hosting igjen, og plauraen slo til igjen. Jaja. Etter noen timer med vondt i natt så ble det litt søvn fra firetiden og utover. Derfor tror jeg ikke noen hadde hjerte til å vekke meg utover dagen heller. Spessielt ikke siden gårsdags kvelden også gikk med til typiske broncoskopi etterfølger med feber ol. Feberen min ble nok ekstra høy pga komplikasjonen med narkosen.

I dag har mye av dagen gått med til fysioterapi og smertelindring. Fysioterapien førte til plaurasmerter som det tok lang tid å få under kontroll i dag. Så har det vært spising spising spising som har vært fokus. Blodprøvene viser at jeg ikke får i meg nok næring i forhold til hva jeg bruker. Også nå som matlysten har vært ok og greier. Hadde skjønt det hvis det var i de periodene der matlysten var på bånn... Så det blir som legen har sagt: Jeg bryr meg ikke om hva du spiser så lenge du spiser. Etter middag som var pannekaker fra sykehuset, og frikadeller fra mor (nam nam) så har jeg spist chips, diverse grønnsaker og dip. Som jeg spiser. :D

Sånn. Da tror jeg dere er rimlig oppdatert med hva som skjer her. Så får vi se om det daler ned noen tanker om alt dette her etterhvert. Inntil videre har jeg tatt tenke fri. Fungere fin fint det.

10 kommentarer:

Lene Th. sa...

Tankefri er godt innimellom, det. Og gjerne spesielt om man har vanskelige og tunge tanker...
Stå på, Klara! Vi er mange, mange som har deg i tankene hver dag, og som heier seg hese på sidelinjen *s*
Jeg skulle så gjerne fått en sjanse til å gjøre mer, noe konkret som hjalp deg akkurat nå... men dessverre kan jeg bare gi deg alt jeg kan av gode tanker og ønsker om at morgendagen bli bedre på alle måter...

*varm klem*

Nina sa...

Uff, så skummelt!
Har tenkt masse på deg! Synd det hjelper så lite for deg...
*stor klem* herfra

Siri sa...

Synes det ble lenge mellom oppdateringene her. Godt å høre fra deg, men trist info. Fikk pusteproblemer bare jeg leste teksten din... Stor klem og heiepådeg-energi i ekspressfart sørover.

Anonym sa...

Kjære Klara, nå er jeg veldig redd for deg. Nå mååå den telefonen ringe snart.

Christine F

Hannes hjørne sa...

Sier som Christine F
Jeg blir bekymret og roper om at den telefonen må ringe veldig snart.
Heier sammen med Siri!
Hang in there, med tankefri (så godt det lar seg gjøre) :)

Line Chr. P. sa...

Tenker masse på deg. Klem. Line.

Anonym sa...

Skummel lesning, men veldig glad for å se noen ord fra deg :-)

Ta fri så godt du kan, og spis så mye pannekaker du orker, og enda en til.

Stor klem fra S

Anonym sa...

Kjære Klara! Du har i hvertfall ingen grunn til å beklage at det går en stund mellom hver oppdatering. Tror vi leserne forstår at du ikke har det så greit når oppdateringene uteblir. Jeg tenker på deg hver dag, og måtte telefonen komme snart. Du gjennomgår tøffe tak hele tiden. Ingen kan være i stand til å forstå hva du gjennomgår selv om jeg prøver. Du klarer det - stå på! Jeg heier på deg - masse og ofte! Klem fra Vigdis

Anonym sa...

Hei Klara
Jeg har lagra bloggen din under favoritter, og er inne å leser hvergang jeg er på nett. Det er så skremmende og trist å lese alt du går igjennom. Det er så utrolig urettferdig.
Jeg syns du er vanvittig tøff.
Tenker masse på deg og krysser det jeg har.
Hilsen Hedda ("mamman" til Gloppar)

Anonym sa...

Klem fra meg! Tenker på deg og heier på deg.

Klem fra Anne Horrimo