Men så lenge innedagene er hjemme er jeg forsåvidt fornøyd. Hvertfall mer fornøyd enn å være på rom 176. ;)
I går var det årets organdonasjons dag. Arrangert for 5. gang i Norge. Akkurat nå synes jeg egentlig det er veldig vanskelig å fremme saken selv. Tror det har mye med at jeg er så avhengig av at andre sier ja i en vanskelig situasjon for selv å overleve. Samtidig er jeg ganske sikker på at de som leser på bloggen min vet hva jeg sliter med, og hva som trengs. Og hvordan andre kan hjelpe.
Innedagen i dag har bestått av film, hunder og familie på besøk. Hyggelig at folk kommer til meg når jeg selv ikke kan flyttes rundt. Tre dager etterhverandre hvor jeg har vært ute av huset er i overkant mye, og jeg kjenner at kreftene ikke er til så mye nå. Men infeksjonsmessig kjennes ting helt ok ut, og det blir hvertfall ikke noe sykehus i morgen. :) Heldigvis. Satser heller på en innedag til i morgen, så får vi se hva resten av uken bringer. Dag for dag.
Håper det blir en tidlig kveld og en god natt i dag. Så er jeg en dag nærmere den viktige telefonen.
Test
for 8 år siden
2 kommentarer:
Jeg blir så glad på dine vegne når jeg ser at du har kunnet ha enda en hjemmedag :-)
Skal man først komme nærmere den dagen den Telefonen kommer, er det best i egen go'stol og stue.
Kakaoskål for deg, Klara; en dag nærmere.
Klem
S
Godt å høre at du har gode hjemmedager. Det gjør nok underverker. Og, som jeg alltid sier, i dag er det en dag nærmere at denne syke tilværelsen skal ta slutt. En dag nærmere telefonen som ringer.!
Du må ikke føle på at du skulle ha gjort noe på organdonasjonsdagen. Det er ikke rette tiden for deg det nå. Iallfall følte jeg det sånn. Men det kommer andre tider. Neste år skal jeg stå på Ikea, det bestemte jeg meg for da jeg var der en svipptur på lørdag, for der er det folk i hopetall. Ha en fin kveld. Åshild
Legg inn en kommentar